Kjennetegn | 1948

Pris kr. 0,50, 20 sider i hvert nummer.

Dette er bladet alle Donald-samlere ønsker å ha i sin samling, og som man må betale svimlende summer for hvis man klarer å oppdrive et eksemplar. Opplaget for dette første heftet var på 40.000, men dette var bare den beskjedne begynnelse, da bladet etter hvert skulle bli utrolig populært. På sitt mest populære var opplaget oppe i 250.000 eksemplarer hver uke, men i de senere år har dette falt betraktelig, og i skrivende stund ligger det på bare ca. 30.000.

I 1948 var det papir-rasjonering i Norge, og dette er årsaken til at sideantallet er bare 20 sider. Hvis man sammenligner den norske utgivelsen med våre naboland Danmark og Sverige, så ser vi at 10-sideren av Barks er den samme for alle landene, mens noen av små-historiene er litt forskjellige. Den viktigste forskjellen er dog at mens bladene i Danmark og Sverige inneholdt en historie med ulvene, så er denne utelatt i den norske utgaven.

Bare halvparten av sidene var i farger. Resten av sidene var i rødt/hvitt/svart.

Selv om dette bladet markerte begynnelsen på en fast utgivelse av Disney-serier i Norge, så var det ikke første gangen at slike serier ble publisert her til lands. Allerede i 1935 kom de første Disney-seriene på trykk i A-Magasinet, og vi kunne også finne Disney-serier i magasinet Spøk og Spenning.

Bladet ble oversatt av Helene C. Kløvstad, og hun hadde denne jobben helt frem til 1961 da Elisabets Skaare overtok en kort periode før Vivi Aagaard fikk jobben i mange år fremover. Kløvstad har æren for de norske navnene på de fleste Disney-figurene.

Ved siden av tegneseriene, så inneholdt bladet også en tekstet fortelling med en enkelt illustrasjon. Denne fortellingen ble kalt ‘Julenissen kommer!’, og er hentet fra WDC 76 fra januar 1947. Også denne er oversatt av Kløvstad.

Det er ingen reklamer i dette bladet, men på baksiden er det en kort introduksjon under vignetten ‘En hyggelig presang’, der vi får en kort introduksjon av Helene Kløvstad, og der utgiverne benytter henne som et alibi for at bladet også kan leses av barn, men der det også nevnes at bladet også passer for alle mellom 3 og 90 år. Det påstås også at bladet blir laget av Walt Disney, noe vi vet i dag ikke er helt korrekt.

Da dette er det aller første bladet, så er alle figurene som forekommer nye i denne sammenhengen. Den viktigste figuren er selvsagt Donald Duck selv. Hans fulle navn er Donald Fauntleroy Duck og han ble skapt av Walt Disney i 1934. Første gangen vi fikk møte Donald var i tegnefilmen ‘The Wise Little Hen’, og han opptrådde i en rekke tidlige tegnefilmer sammen med Mikke og Langbein. Etter hvert fikk han også sine egne tegnefilmer. Samme år kom den første tegneserien med Donald, og dette var en avis-stripe som også basert på nevnte tegnefilm, men nå tegnet av Al Taliaferro. Taliaferro lagde avis-striper med denne figuren i mange år fremover, men Donald skulle også få opptre i lengre historier sammen med Mikke og Langbein, og den første av disse var ‘Mysteriet med de stjålne frakkene’ (The case of the vanishing coats), skrevet av Ted Osborne og tegnet av Floyd Gottfredson i 1935. I disse tidlige seriene fremstår Donald stort sett som en hissig karakter, og han er gjerne bare en bi-figur for å danne komikk i serier der Mikke er hovedpersonen. Det var først da Carl Barks begynte å lage serier at Donald fikk utvikle sin personlighet, og ble den anden vi alle er så glade i.
Ole, Dole og Doffen var selvsagt også nye karakterer. De er nevøene til Donald, og Donald er deres foresatte. Disse figurene ble laget av Ted Osborne og Al Taliaferro i 1937, og deres rolle var i utgangspunktet å lage problemer for onkelen sin, men etter hvert så ble de langt mer fornuftige og påtok seg ofte ‘den voksne rolle’ for å hjelpe onkelen ut av forskjellige kniper han rotet seg inn i. De ble medlemmer av Hakkespettene, en slags speider-organisasjon, og de har også utallige ganger vært til stor hjelp for Donalds onkel Skrue i de mange eventyrene de har hatt sammen. I den aller første historien ser vi at Donald får et brev fra sin kusine Della om at hun sender guttene til ham. Straks etterpå dukker de opp, og setter umiddelbart i gang med å gjøre rampestreker. Serien ble laget for søndags-stripene i USA, og i de neste påfølgende 5 ukene får vi ser flere streker som nevøene påfører onkelen, før de reiser hjem igjen. Året etterpå kommer de på besøk igjen, og denne gangen blir de værende for godt. Første gang de opptrådde i lengre historier, samsvarer med de lange historiene Barks begynte å lage fra 1943.
Mikke Mus er den figuren som startet det hele i Disney’s verden. Han ble laget av Walt Disney og Ub Iwerks i 1928, og hans første opptreden var i tegnefilmene ‘Plane Crazy’ og ‘Steamboat Willie’, og etter dette kom det en rekke tegnefilmer med Mikke i hovedrollen. Fra 1930 begynte man å lage tegneserier med denne figuren, til å begynne med noen korte striper av Wilfred Haughton. Den første lange historien (Lost on a Desert Island) ble skrevet av Walt Disney og tegnet av Ub Iwerks, og dette er en ganske merkelig og usammenhengende historie med Mikke som ønsker å bli en flyger i likhet med Charles Lindbergh, og hvor han blant annet ender opp på en øy befolket av kannibaler. Det er først i den neste historien ‘Mickey Mouse in Death Valley’ at ting tar av. Denne er laget av Floyd Gottfredson, mannen som i serie-sammenheng skulle bli like viktig for Mikke Mus som Carl Barks var for Donald Duck. Mikke Mus er kanskje den figuren som er mest helt av alle Disney-figurer. Han har en god intelligens, er fornuftig, og nøler ikke med å kaste seg ut i eventyr for å hjelpe venner. Han er en oppdager og eventyrer, og etter hvert ble han også en dyktig detektiv. Det finnes dog også en rekke serier med denne figuren der han er opptatt med mer hjemlige sysler.
Også Langbein dukker opp i dette aller første bladet. Han ble laget i 1932 og fikk først navnet Dippy Dawg før han fikk det endelige navnet Goofy. Han er den beste vennen til Mikke Mus, og er ofte med på hans eventyr. Langbein er en viktig figur i denne sammenhengen. For det første blir det dermed mulig for Mikke å ha en muntlig dialog, og for det andre så kan forfatterne legge inn litt komikk i handlingen, noe som gjør historiene morsommere å lese. Langbein er noe klossete, litt naiv, og ikke så veldig smart, men han er også en av de snilleste figurene vi treffer på i bladene, og han er utvilsomt en av de mest sympatiske. Første gangen vi får treffe Langbein er i tegnefilmen ‘Mickey’s Revue’, hvor han bare er en bi-figur som et medlem av et publikum, og der han forstyrrer de andre med karakteristisk latter og tygging av peanøtter. I tegneseriene dukker han opp første gang i en søndags-stripe tidlig i 1933, laget av Floyd Gottfredson. Her dukker han opp med en munnharpe, og hjelper Mikke med å måke snø på sin egen spesielle måte. Etter dette er Langbein figur i Mikke-stripene, og allerede i slutten av januar dette året er han med i sin første lange historie, ‘The Lair of Wolf Barker’, laget av Ted Osborne og Floyd Gottfredson.
Den neste nye figuren er Pluto, Mikkes hund. I motsetning til Langbein, som også er en hund, så er Pluto en mer ‘virkelig’ hund. Han ble laget av Walt Disney så tidlig som i 1930, og vi kunne se ham første gangen i tegnefilmen ‘The Chain Gang’. Det kan dog diskuteres om dette virkelig var Pluto, da intet navn var gitt og det opptrådde flere likedan hunder i denne filmen, men disse hundene lignet mye på den Pluto som vi skulle se mye til senere. Neste gangen vi så denne figuren var i tegnefilmen ‘The Picnic’ fra samme år, og da hadde han fått navnet Rover. Det var først i tredje tegnefilm, ‘The Moose Hunt’ at han fikk sitt endelige navn Pluto. I 1931 kunne vi for første gang treffe Pluto i en tegneserie, og dette var historien ‘Circus Roustabout’ av Floy Gottfredson. Det er i påfølgende historie, ‘Pluto the Pup’ (også av Gottfredson) han gjør sin største inntreden dog, der han i denne fortellingen blir adoptert av Mikke. Osborne og Floyd Gottfredson.
Vi får også treffe Minni Mus i dette første bladet. Hun er kjæresten til Mikke, og hennes virkelige navn er Minerva Mouse, et navn som er lite brukt. I likhet med Mikke, dukket også Minni opp første gangen i tegnefilmene ‘Plane Crazy’ og ‘Steamboat Willie’. Som tegneserie-figur fikk vi treffe henne første gang i serien ‘Lost on a Desert Island’, altså samme historien som for Mikke. Etter dette ble hun fast figur i mange av de lange seriene som Floyd Gottfredson produserte.
I dette første bladet får vi også treffe bestemoren til Langbein, Grandma Goofy. Dette er en figur som er svært lite benyttet, men det finnes noen få serier med henne, blant annet den lange historien ‘Dr.X’ av Bill Walsh og Floyd Gottfredson. En forkortet versjon av denne serien kunne vi lese i Mikke og Langbein julehefte fra 2009.