Kjennetegn | 1949

Alle bladene i denne årgangen følger stort sett den samme oppskriften som det ene bladet som ble utgitt i 1948, det vil si at de inneholder en Barks 10-sider pluss diverse små-serier fra en halv side til to sider.

Fra nummer 5 dette året skjer det en viktig forandring, da hele bladet er nå i fulle farger. Tidligere var annenhver side i rødt/svart/hvitt. Det vil fortsatt være en og annen historie i bare 3 farger dog, og dette er seriene som er trykket på innsiden av forsiden og baksiden.

Det er fortsatt ingen reklamer dette året, bortsett for egenreklame for bladet selv. Denne dekker nå som oftest hele baksiden, men det er også enkelte nummer som har tegneserier på baksiden. Legg merke til at det nå er mulig å abbonere på bladet, og at et årsabonnement kostet 6 kroner. De som tok et abonnement rett før prisen (og sideantallet) steg betraktelig, gjorde derfor et kupp den gangen.

I nummer 1 dette året dukker Bestemor Duck opp for første gang. Dette er en stripe som er hentet fra 1943, skrevet av Bob Karp og tegnet av Al Taliaferro, og dette er faktisk den aller første stripen denne karakteren er med i. Bestemor Duck er familiens overhode, og i de første stripene fremstår hun som en litt streng, men vennlig gammel dame. Det har vært en vanlig forestilling at hun er Skrues søster, men den vanlige oppfatningen nå er at hun er Donalds farmor, og dermed ikke i slekt med Skrue i det hele tatt, da han er Donalds onkel på mor-siden. Hennes fornavn er Elvira, og hun driver en gård utenfor Andeby, sammen med den late gårdsgutten Guffen. Hun beskrives ofte som en av de mest fornuftige i Duck-klanen, og hun er også kjent for sin ypperlige matlaging.

I nummer 2 dette året får vi treffe to nye karakterer. Dette er Tipp og Topp (originalnavn er Morty og Ferdie), og disse er nevøene til Mikke Mus, som noen ganger bor hos onkelen. De dukket opp for første gang i Gottfredson sin historie ‘Mickey’s Nephews’ fra 1932, og i likhet med tidlige historier med Ole, Dole og Doffen, var deres største funksjon å lage ugagn for onkelen. De fortsette å dukke opp i stripene i mange år fremover, men i 1943 forsvant stort sett Topp fra seriene, da Gottfredson syntes de var for like, og dette er grunnen til at vi bare får se en av guttene i nrvnte nummer. Han hadde planer om å bringe Topp tilbake på et senere tidspunkt, men da med en endret personlighet, da han da skulle fremstilles som en mer intellektuell bokorm. Dette ble dog aldri gjort, men Topp dukket likevel opp igjen på et senere tidspunkt, og begge er nå adskillig mer fornuftige enn hva de opprinnelig var. Nevøene har bare sjeldent vært med i tegnefilmene, men i en film fra 1933 fikk vi se så mange som 14 av Mikkes nevøer.

I nummer 3 dette året får vi for første gang stifte bekjentsak med Donalds hund Bolivar. Han er en stor St. Bernhard hund som første gang dukket opp i en stripe fra 1938, skrevet av Homer Brightman og tegnet av Al Taliaferro, men senere skulle også Carl Barks benytte hunden i noen av sine serier, slik det eksempelvis gjøres i nevnte blad. Bolivar er en snill, men litt lat og ikke så veldig intelligent hund, og de tidligste stripene med denne figuren går ofte på de problemene han skaper på grunn av disse egenskapene, samt hans enorme størrelse. I statene blir hunden også noen ganger kalt for Bornworthy.
I samme nummer skulle nok en viktig figur dukke opp for første gang, og dette er Donalds kjæreste Dolly. Den aller første stripen med denne karakteren er fra 1940 og er skrevet av Bob Karp og tegnet av Al Taliaferro. I tegnefilmen ‘Don Donald’ fra 1937 får vi dog se en annen ande-dame ved navn Donna, og denne figuren minner mye om Dolly, men det er usikkert om det er samme figur. På originalspråket heter hun Daisy, så hvorfor den norske oversetteren har byttet ut et amerikansk-klingende navn med et annet amerikansk-klingende navn, er for meg en gåte, men navnet Dolly er blitt godt innarbeidet her til lands. Dolly har ofte et like hissig temperament som Donald, og selv om hun anses som Donalds kjæreste, så flørter hun også med Anton, og mange historier er basert på rivalisering mellom Donald og Anton om Dollys gunst. Også Carl Barks benyttet denne figuren flittig, første gang i historien ‘Den Store Pelsjegeren’ (The Mighty Trapper) fra 1943. Denne kunne vi ikke lese i et Donald-blad før nr. 26/1994.
I nummer 3 får vi enda et par nye karakterer, dog av mindre viktighet. Den første av disse er Figaro, Minnis katt. Opprinnelig var denne katten Gepettos, og vi kunne se denne katten i filmen om Pinocchio, men på en eller annen måte endte den opp hos Minni. Det kan derfor diskuteres om dette er samme katten, eller om Minni bare har en katt som ligner og har samme navn. Den siste nye figuren i dette nummeret er Butch the Bulldog, som kanskje er best kjent under navnet Bølla i Norge. Som navnet tilsier, så er han en bøllete Bulldog som forsøker å gjøre livet surt for Pluto, eller for Figaro som i eksempelet her. Han dukket første gang opp i tegnefilmen ‘Bone Trouble’, og første gangen vi får se ham i en tegneserie, er i en søndags-stripe fra 1940, skrevet av Hubie Karp og tegnet av Bob Grant. Denne stripen har i skrivende stund ikke vært publisert i Norge ennå.
I nummer 4 dette året dukker nok en lite benyttet figur opp, og dette er Bottle Beetle. Han blir først benyttet i noen kort-filmer med Donald, og historien i bladet, som er fra 1947, er den eneste gangen han blir benyttet sammen med Donald i en tegneserie. Han skulle dog bli benyttet i en del serier der Bucky Bug er hoved-figuren, men denne serien er omtrent ukjent for det norske Donald-bladet.
Den viktigste nye figuren dette året får vi møte i nummer 6, for da dukker Skrue McDuck opp for første gang. Dette skjer i Barks 10-sideren om Donald på revejakt, der Donald skal fange en rev for onkelen for å bevise at det finnes sports-menn i familien. Skrue ble laget av Carl Barks i 1947, der vi får treffe ham i den lange, klassiske fortellingen ‘Jul på Bjørnefjell’. Selve figuren er inspirert av Charles Dickens sin fortelling ‘A Christmas Carol’. Historien vi får presentert i dette nummeret er dog den første 10-sideren Barks lagde med Skrue. Skrue er den ufattelig rike og gjerrige onkelen til Donald, og i de tidligste historiene fremstår han som en grinete gammel mann som hater alt og alle, og som forakter Donald og det livet sistnevnte lever. Figuren ble dog veldig populær, og etter hvert fikk han sitt eget hefte i statene, også laget av Barks, og nå blir Skrue også en god del mer sympatisk, selv om han ofte utnytter Donald på det groveste. I disse heftene får vi lese mange av de aller beste Disney-seriene som noen gang er laget, der Skrue tar nevøene med på spennende eventyr på jakt etter mer rikdom og skatter som han ønsker å få fatt i. Skrue er dog ikke interessert i rikdom for å kunne leve et liv i luksus, for ham er pengene som samleobjekter, og han har full oversikt over opprinnelsen til hver enkelt mynt og seddel han eier. Han har en enorm penge-binge der han har lagret pengene sine, og hans største fornøyelse er å bade i dem. Flere ganger får vi lese historier der Skrue konkurrerer med en konkurrent om å være verdens rikeste mann, men i motsetning til konkurrenten så forsøker alltid Skrue å være ærlig og tjene pengene sine uten å bedrive juks og fanteri. Med så mye penger, sier det seg selv at han også har mektige fiender. De mest framtredende av disse er B-Gjengen, en skurkegjeng som forsøker å stjele pengene hans, Magica fra Tryll, en heks som forsøker å stjele den første mynten han tjente, da hun mener at hun kan lage en amulett av denne som vil gjøre henne til verdens rikeste, samt konkurrentene Gulbrand Gråstein og Rikerud. Det amerikanske bladet Uncle Scrooge var det bladet som solgte aller mest i 1960 i statene, med mer en 1 million eksemplarer.
I nummer 9 dette året får vi for første gang treffe Donalds svarte katt. Denne figuren ble skapt av Homer Brightman og Al Taliaferro i 1938, og de påfølgende årene dukket han jevnlig opp i stripe-serier skrevet av Bob Karp og tegnet av Al Taliaferro.
I nummer 11 dukker en viktig Disney-figur opp for første gang. Dette er Anton, fetteren til Donald. Han heter Gladstone Gander på original-språket, og på norsk ble han første gang kalt for Anton Antonsen. Senere har han som oftest gått under navnet Anton Duck, men da han kommer fra en annen side av familien enn Donald, synes jeg personlig at Antonsen er et bedre navn. Anton ble laget av Carl Barks i 1948, og opptrådde første gang i historien ‘Isbaderen’ (Wintertime Wager), som norske lesere kunne lese for første gang i nr. 5/1950. Historien vi får presentert i dette nummeret er dog den andre historien Bark lagde med denne figuren. Anton er Donalds konkurrent på mange måter. De konkurrerer om å bli Skrues arving, og enda viktigere, de konkurrerer om Dollys gunst. Anton er lat og skrytende og skyr alt som heter arbeid, men han er også ufattelig heldig, så han trenger ikke å arbeide for å livnære seg. Han kan finne penger og verdisaker på gaten, eller han kan ta et lodd og være sikker på å vinne. Han blir dermed en vanskelig konkurrent for Donald, som må slite for å oppnå det han ønsker. Anton er på mange måter den mest irriterende figuren som Barks skapte, og vi kan ikke la være å føle med Donald når han kommer til kort for Antons utrolige hell.