I den første Barks-klassikeren dette året befinner Donald og guttene på en gård (ranch) der han påtar seg å passe på hestene til eierne. En hestetyv er på ferde, og han greier flere ganger å stjele tre hester ved å lure Donald, for så å selge dem igjen til ham etter å ha 'malt' hestene slik at Donald ikke skjønner at det er de samme hestene. Det er til slutt nevøene som klarer å hamle opp med tyven. Ideen bak denne fortellingen er faktisk ikke Barks sin egen, da han her har basert seg på en allerede eksisterende historie.
I dette nummeret får vi lese Barks-historien om Donald og guttene som skal tidlig opp dagen etterpå, og forsøker å få litt søvn, men som blir holdt våkne hele natten på grunn av mjauingen til en katt. De drar likevel for å fiske, og Donald og nevøene skal konkurrere om hvem som får mest fisk. Donald tar katten med seg for å holde seg våken, men nå er katten helt tyst.
Veldig morsom Barks-historie der Donald er skulke-detektiv og nevøene forsøker å skulke skolen. Guttene finner på mange triks for å lure onkelen, men for en gangs skyld så er det faktisk Donald som trekker det lengste strået til slutt.
Etter at Barks ble pensjonist, lagde han et olje-maleri tildels basert på denne historien.
I denne historien tar Ole, Dole og Doffen med seg hjem forskjellige dyr, noe Donald selvsagt er lite begeistret for, helt til dyrene klarer å hamle opp med en innbruddstyv. Som vanlig er denne laget av Carl Barks.
I dette nummeret får vi (i mine øyne) en av de beste 10-siderne Barks lagde, og det er også den aller første historien med Anton. I denne historien kalles han Anton Antonsen, noe jeg synes er et mer fornuftig navn enn Anton Duck, som han ofte ble kalt senere. Det er også interessant å merke seg at han ennå ikke er blitt definert som ufattelig heldig, og at han i denne historien er litt høyere enn Donald, mens de senere fikk omtrent samme høyde.
Det er vinter og 35 kuldegrader ute når Anton dukker opp hjemme hos Donald. Da det var sommer hadde Donald skrytt av at han kunne bade i sjøen denne dagen, og signert en kontrakt om at hvis han ikke klarte dette, kunne Anton overta huset hans. Trass diverse forsøk, klarer ikke Donald å bade, og huset synes tapt, helt til Dolly dukker opp med en kontrakt skrevet av Anton, der han hadde skrevet at hvis han ikke klarte å drikke 10 liter sitronsaft på en time, skulle Donald få huset tilbake. Dette greier Anton selvsagt ikke, og Donalds hus er reddet. Dolly håper nå at fetterne har lært seg å ikke skryte, men der tar hun feil...
Her får vi nok en morsom Barks-historie. Donald har bestemt seg for frosk til middag, og han og guttene forsøker å fange en, da de oppdsger en frosk som er mye større enn de andre. Etter mye strev klarer de å fange den, men guttene overtaler onkelen til å melde på frosken til en hoppe-konkurranse i stedet for å spise den. Dessverre er det en av de andre deltagerne som driver med uredelig spill...
Donald gremmer seg over guttene som leser magasiner med super-helter, men så kommer han ved en feiltagelse selv til å drikke en drikk som gir ham alle mulige slags superkrefter i en periode. Barks uttalte senere om denne historien at han så at blad-hyllene var fulle av super-serier, og ble litt bekymret over at hans historier kanskje ikke fulgte med tiden, og dermed vill han gjøre også Donald til en super-helt for en kort stund.
Mange år senere lagde Ross en oppfølger til denne historien, og denne kunne vi lese i nr. 6/1992. Også denne gangen får Donald ved et tilfelle super-krefter, og forsøker uten hell å vise guttene dette, for at de kan bli stolte av ham, men guttene er stolte av onkelen uansett, selv om han bare jobber som sykkelbud.
Donald og guttene leter på stranden for å se om de finner noe verdifullt der, men Anton er ute i samme ærend. De oppdager at noen har mistet en verdifull rubin der, og blir enige med Anton om å dele stranden mellom seg. Våre venner endevender hele sitt område, mens Anton ligger og dovner seg. Når de ikke finner rubinen på sitt område, leier Anton dem for å grave på hans. Når nesten alt er endevendt, oppdager politiet at hele stranden er ødelagt, og Donald får en kraftig bot, men guttene klarer å redde ham, da de finner rubinen på det eneste stedet som ikke var gravd opp, nemlig under det hvor Anton lå og slappet av.
Barks skal visstnok ha betalt en dame ved navn Dana Coty 25 dollar for ideen til denne historien.
Enda en Barks-historie, dog ikke blant hans aller beste. Donald vil dyrke blomster i hagen for å vinne en konkurranse, mens nevøene vil heller bruke plassen for å leke krigs-leker.
Da denne Barks-klassikeren ble trykket på nytt i 1969, og jeg leste den for første gang som 8-åring, syntes jeg at dette var den morsomste Donald-historien jeg noen gang hadde lest, og fortsatt synes jeg at den er veldig morsom.
Donald studerer en mengde bøker for å skaffe seg viten til å kunne bli med i en spørrekonkurranse der man kan vinne en tønne med penger, men hvis man svarer feil, blir man straffet. Både Donald og nevøene får være med i konkurransen, men programlederne bestemmer seg for å jekke ned Donald ved å gi ham håpløse spørsmål, mens guttene får superenkle. Donald blir dermed nedverdiget på det groveste, mens guttene vinner sykler. Til slutt får Donald spørsmål om hvor mange dråper vann det går gjennom Niagara-fallene i løpet av en uke, et spørsmål som han faktisk kan svare på, men når dette er besvart er han så utslitt og fortumlet at han velger en trehjuls-sykkel som premie i stedet for pengene.
Morsomt å merke seg er at et av spørsmålene Donald får er hvilket nummer brannforsikringen til Mikke Mus har. Barks pleide aldri å referere til Mikke, og da han en gang ble spurt om dette, mente han at ideen kom fra 'the office', og at han ikke ville ha funnet på noe slikt selv. Ellers var historien basert på et amerikansk show som het "Truth or Consequences" som var veldig populært på den tiden, og der deltagerne ble straffet for å ha gjort feil, dog neppe så brutalt som Donald blir straffet i denne historien, så her har Barks laget en herlig satire.
For første gang tar jeg med en historie under Høydepunkter, som ikke er en Barks 10-sider med Donald. Jeg synes mange av disse gamle historiene med ulvene og grisene er riktig morsomme, spesielt når de er laget av Gil Turner, noe som er tilfelle her.
Historien er dog ganske enkel. Storeulv er blitt frivillig brannmann, men dette er kun fordi at da har han fått utlevert en øks for å kunne slå istykker døren til grisenes hus, samt for å lure sønnen, slik at han ikke skal forstå hensikten hans. Grisene lar seg dog ikke lure, og alt slår tilbake på den store ulven. Dette er altså den aller første gangen vi får lese om ulvene og grisene i et Norsk Donald-blad (danskene og svenskene hadde allerede gjort dette lenge), og historien i dette nummeret gir en god introduksjon til de forskjellige karakterene. Spesielt Lilleulv viser at han ikke bare er snill, men også utrolig naiv.
Ends et høydepunkt fra nr. 10, noe som utvilsomt gjør dette nummeret til det beste i denne årgangen. Historien er skrevet av Chase Craig og flott tegnet av Paul Murry, og her får vi treffe Langøre og flere andre av skogens skapninger. Utrolig nok kalles Langøre for 'Rotta' i denne historien, og hvordan oversetteren kunne tro at Langøre var en rotte, går over min forstand, spesielt når han kalles 'Brer Rabbit' i original-teksten. Kort fortalt så er både Langøre, Mikkel og Bamse på jakt etter hønene til Kong Løve, men det er selvsagt Langøre som for tak i dem. Litt uvanlig vending i en Disney-serie at hovedpersonen ikke bare stjeler høner, men også steiker dem og spiser dem! I tillegg, ved hjelp av kløkt, og en utrolig lettlurt Bamse, klarer han også å få Kong Løve til å tro at det er de to andre som har rappet hønene.
Morsom Barks-klassiker basert på eventyret med samme navn som tittelen. Donald skal hente nevøene fra sommerleir. Disse har nettopp lest om Gullhår, noe Donald oppdager, så iført en parykk tar han derfor rollen som Gullhår. Bjørner dukker opp også, og det blir masse morsomme vendinger, tildels basert på eventyret. Også Anton er med, og han jobber utrolig nok som skogvokter. I en rute i historien foreslår han overfor guttene at de skal ta seg en tur til butikken for å ta seg en Solo hver. Kan dette bladet ha vært sponset tro...?
Denne historien, skrevet og tegnet av Gil Turner, har aldri hatt en tittel på norsk. Den handler om Storeulv som utrolig nok er kommet i julestemning, og dermed oppfører seg snilt mot skogens dyr, og ønsker dem God Jul. Når han så vil besøke grisene for å ønske dem dette, tror grisene han er ute med sine vanlige streker, og gir dermed ulven en temmelig ublid behandling. Dermed forsvinner ulvens julestemning, og ikke blir det bedre når grisene skjønner tabben de har gjort, og forsøker å gjøre det godt igjen. Man kan nesten ikke la være å synes litt synd på ulven i denne historien.
