| Også dette året var den mest benyttete tegneren Carl Barks. Han hadde 43% av sidene, noe som er en ganske stor tilbakegang fra året før, men dette er til dels grunnet utvidelsen av sideantallet og til dels at ett nummer ikke hadde Barks-historie i det hele tatt. | |
| Den nest mest benyttede tegneren var Al Taliaferro med 18% av sidene, noe som er en del mer enn året før. | |
| Floyd Gottfredson går opp på 3. plass med 8% av sidene, noe som er det samme som foregående år. | |
| På fjerdeplass har vi nykommeren Gil Turner, som har 6% av sidene. | |
| Femteplassen er delt mellom Bil Wright og nykommeren Jack Bradbury som hver har 4% av sidene. | |
|
|
| Også dette året er det noen nye tegnere. Den første, og kanskje viktigste av disse er Tony Strobl som tegnet Dumbo-historiene i nr. 1 og nr. 5, samt historien med Trampe i nr. 4. Strobl skulle etter hvert gjøre seg sterkt gjeldende i det norske Donald-bladet, og det er vel kanskje ingen annen tegner som har vært så mye benyttet som ham. Strobl ble født i 1915 og begynte å jobbe for Disney i 1938 der han var involvert i tegnefilmer som Pinocchio, Fantasia og Dumbo. I 1947 begynte han å tegne tegneserier, og hans første serie var med Bucky Bug som ble publisert i WDC 100. Strobl hadde en utrolig kapasitet, for i tillegg til å tegne Disney-serier, tegnet han også serier med Daffy, Snurre Sprett og andre for Hanna-Barbera. Det er dog som Donald-tegner han er mest kjent, og seriene han tegnet gir ofte uttrykk av å foregå i et bedagelig tempo, uten at dette forringer kvaliteten noe, for Strobl var en meget dyktig tegner, og han var ekspert på å gi figurene riktig ansikts-utrykk som passet til handlingen. Da Barks pensjonerte seg på midten av 60-tallet, så fikk han oppgave å tegne historier for bladet ‘Uncle Scrooge’ i stedet for Barks, noe han gjorde på en meget tilfredsstillende måte, selv om han ikke var helt på Barks sitt nivå. Til å begynne med i sin tegneserie-karriere tegnet han stort sett historier med bi-figurer som Bucky Bug, Trampe og Dumbo, og også noen historier med Mikke Mus, men fra 1953 var det stort sett Donald-historier han tegnet, og Strobl var en mye bedre Donald-tegner enn Mikke-tegner (synes jeg). Strobl tegnet også en mengde serier for utenlands-markedet, og mange av disse har vi kunnet lese i det norske Donald-bladet. Han tegnet serier helt frem til 1987, og i 1991 gikk Strobl bort. | |
| I forbindelse med at bladet ble utvidet til 36 sider, og at man nå også fikk serier med ulvene og grisene, kunne vi i nr. 10 for første gang se en serie tegnet av Gil Turner, nok en fremragende tegner. Turner ble født i 1913 og jobbet i begynnelsen av sin karriere under mange forskjellige tegnefilm-produsenter, men han lagde også noen tegneserier. Eksempelvis skrev han noen av de første historiene om Barney Bear som ble tegnet av Carl Barks, men Barks gjorde ofte endringer på skriptene for disse fortellingene før han tegnet dem. Fra 1947 til 1957 tegnet han en del serier med ulvene og grisene, men han tegnet også noen ganger andre serier, samt han lagde også egne stripe-serier med egne figurer i hovedrollene. Turner gikk bort i 1967. |  |
| Den neste nye tegneren kommer i nr. 11 dette året. Dette er Vivie Risto, en tegner av finsk opprinnelse som ble ganske lite benyttet i Disney-serier, og Lilleulv-historien i dette nummeret er den eneste historien med ulvene han tegnet. Han tegnet stort sett Bucky Bug-serier, og senere noen serier med Skrue i hovedrollen, beregnet for utenlandsmarkedet. Hans aller første Disney-serie var ‘The Gremlins’ fra 1943, og denne kunne leses på norsk i boken ‘Walt Disney – Tegneseriene’ som ble utgitt i 2001. Ristie levde fra 1902 til 1981 og jobbet stort sett med animasjon for figurer som Snurre Sprett og Familien Flint. |  |
| I nr. 12 dette året får vi for første gang se en serie tegnet av Jack Bradbury, en tegner som skulle bli svært mye brukt i årene fremover. Frem til nå hadde alle 10-siderne med Donald & Co vært tegnet av Carl Barks, men selv om Barks tegnet de fleste slike historier for WDC, så hendte det også at noen andre tegnet dem, slik som var tilfelle i WDC 113, som denne serien er hentet fra, og som faktisk er hans førstelengre historid. Bradbury ble født i 1914, og i likhet med mange andre så jobbet han først med animasjon, men gikk etter hvert over til å tegne tegneserier. Dette holdt han på med helt frem til 1978, da sviktende syn tvang ham til kun å skrive noen serier. Bradbury tegnet alle slags Disney-figurer og fra 1969 tegnet han hovedsakelig for utenlands-markedet. Bradbury var absolutt ingen dårlig tegner, men det er lett for å sammenligne ham med Strobl og Murry, og i forhold til disse, kom han nok litt til kort (synes jeg). Bradbury gikk bort i 2004. |  |
| Den siste nye tegneren dette året kommer også i nr. 12, og dette er Roger Armstrong. Serien vi får se er en to-sider med Minni og Figaro. Armstrong ble født i 1917 og jobbet med mange forskjellige tegneserier, ikke bare Disney, eksempelvis Familien Flint, Snurre Sprett og Lille Lulu. For Disney tegnet han hovedsakelig serier som Lille Hiawatha, De Syv Dverger og Super-Langbein, og fra 1978 til 1988 tegnet han søndags-stripene til Fant. Han underviste også i kunst på forskjellige kunst-skoler. Armstrong gikk bort i 2007. |  |
