Meget sterk begynnelse på denne årgangen, da vi her får lese (i min mening) en av de morsomste 10-siderne Barks lagde. Donald skal holde foredrag om ekko for Naturelskernes Forening, men vil først prøve ekkoet i Trolldalen. Nevøene vil ha en krone for å gå på en kamp, men Donald nekter. For å få penger setter guttene opp en kasse å putte penger i for at Donald skal betale for ekkoene, og dermed blir det masse strabaser for Donald (som skjønner at guttene står bak) for å lage underlige lyder, og for guttene som skal etterligne dem. Det guttene ikke vet, er at Donald fisker tilbake pengene han legger i kassen. Når guttene oppdager dette, tar de hevn med å sabotere ekkoene onkelen skal lage under foredraget, til han betaler det han skylder.
En morsom ting å merke seg er at i den Norske versjonen vil guttene ha en krone, og hvert ekko koster 25 øre. i originalen ønsker de seg 60 cents og hvert ekko koster 10 cents, så dermed blir det ikke helt samsvar mellom pengene guttene regnet med å tjene og antall ekko de lagde i den norske utgaven.
Morsom historie med ulvene, skrevet og tegnet av Gil Turner. Denne gangen er ikke grisene med, men det er derimot Bongo og Jernkjeve (eller Klumpedumpe som han kalles her). Lilleulv treffer Bongo i skogen, samtidig som at faren hører på rsdio at det er finnerlønn for å levere tilbake en bjørn som er rømt fra sirkuset. Storeulv drar ut for å lete etter bjørnen, og treffer på Jernkjeve, som han tror er den rømte bjørnen. Storeulv får grisebank av den store bjørnen, men Bongo kommer ham til unnsetning. Ulven viser sin utakknemlighet ved å fange Bongo for å levere ham til sirkuset, men denne gangen er det sønnen som kommer Bongo til unnsetning, og det hele ender med at det blir Storeulv som blir den nye attraksjonen på sirkuset, som Villmannen fra Borneo.
Nok en historie laget av Gil Turner. Uten at Storeulv er klar over det så har grisene og Donald (!) byttet hus for en måned. Ulven klarer nesten å fange Donald, i den tro at han er en av grisene, og da feilen blir oppdaget, bestemmer ulven seg for at andestek er en god rett og. Forkledd som skilpadde forsøker ulven å fange Donald, men sistnevnte, sammen med Lilleulv har lagt en plan...
Også denne ulve-historien er laget av Gil Turner. Lilleulv ønsker seg en katt, men for å få slutt på maset om dette, sier faren at det eneste kjæledyret sønnen får lov å ha, er en elefant. Utrolig nok dukker Dumbo (!) opp, og Storeulv får snart erfare at en katt er nok å foretrekke likevel.
Etter fravær av Barks-historier et par måneder, dukker denne morsomme klassikeren opp. Det er vinter og Ole, Dole og Doffen koser seg med å gå på skøyter, helt til de blir fanget av onkelen som forteller dem at de skal reise til Egypt for å få sol og sommer. I originalen står det bare at de skal reise "South". Som sagt så gjort, og vel fremme ligger Donald bare og sover mens guttene kjeder seg og lengter tilbake til vinteren. De finner på å klistre et langt skjegg på Donald for å få ham til å tro at han har sovet i 40 år, og på denne måten lure ham til å reise hjem igjen. Mange morsomme påfunn underveis i denne historien.
Ukjent forfatter til denne historien, men Paul Murry beviser som tegner at han også kan tegne ulvene. Storeulv tror at huset deres blir solgt på grunn av manglende betaling, og finner ut at han og sønnen kan få plass på et barnehjem hvis han også utgir seg for å være et barn. Morsomt å se at Lilleulv faktisk gjør en rampestrek i denne historien, da det bare var lureri fra hans side at huset skulle selges, noe han gjorde i håp om å få faren til å begynne å arbeide.
Nok et høydepunkt i nummer 4, noe som gjør dette nummeret til muligens det beste i hele årgangen. Her får vi en klassisk Langøre-historie under vignetten 'Onkel Baldus forteller', og den er skrevet av Chase Craig og tegnet av Paul Murry. I begynnelsen av historien er ikke Langøre spesielt lur, da han klarer å havne oppi en bøtte i bunnen av en brønn, men han utviser større kløkt når han klarer å lure Mikkel Rev ned i den samme brønnen ved å fortelle ham at det er sjeldne (og verdifulle) Fipsi-Fopsi-Figgalo-fisker der. Dermed kommer Langøre seg opp av brønnen, men Mikkel blir ikke sittende der lenge heller, da han klarer å lure Bamse på samme måten. Ved hjelp av Bror Skilpadde, blir det likevel Langøre som får siste stikk, da de klarer å overbevise reven om at fiskene virkelig finnes i et tjern, men at de gjemmer seg under månen som har falt ut i vannet (som egentlig bare er et speilbilde av månen). Mikkel vasser derfor uti, men reven får snart erfare at vannet er dypt...
Meget morsom Barks-klassiker. Dolly er (av ukjent grunn) rasende på Donald, og kaster hans gamle kjærlighetsbrev etter ham. Vel hjemme begynner Donald å lese brevene, og blir flau over det klissete språket (Snutte-nutten min...), og gjemmer dem i en eske for at ikke nevøene skal finne dem. Esken inneholder ellers bøker guttene har lånt av Anton, og levere esken tilbake til ham. Donald finner nå på en rekke ting for å få esken tilbake, men uten hell. Til slutt begynner Anton å lese brevene, men får seg en overraskelse, og styrter over til Dolly. Donald ankommer også, og da blir det et voldsomt oppgjør mellom dem, da det viste seg at Dolly ved en feiltagelse hadde kastet Anton sine kjærlighetsbrev etter Donald. Denne historien er et godt eksempel på hvor lite tro Dolly er mot Donald, da både hans og Anton sine brev blir oppbevart sise om side i det samme skrinet. I originalen er teksten ends mer klissete, som 'Oothsie Toothsie little Woothsie' og 'Yumsie Wumsie little Sugar Plumsie'.
Morsom ulve-historie av Gil Turner der Storeukv later som at han er den kjente film-skaperen Dalt Wisney, og at han vil hjelpe Lilleulv og grisene med et skuespill der han skal spille ulven som vil fange grisene. En morsom detalj i denne historien er at figuren Chicken Little er med, en figur som vsr med i en anti-nazi film som ble laget under krigen. Som i filmen er kyllingen en emkel sjel som bare er opptatt av jo-joen sin, og det er faktisk han som redder grisene etter at ukven har fanget dem. Da han skal vise ulven hvor flink han er med jo-jo, glipper han den, slik at den lander rett i hodet på Storeulv og slår ham ut. En annen artig detalj er at Dalt Wisney selvsagt er et lett ordspill på Walt Disney, og da kyllingen får vite at Wisney skal hjelpe dem, kommenterer han at det var Wisney som tegnet bilder av den morsomme anden, en klar referanse til tegnefilmene (og seriene) med Donald.
En litt merkelig Barks-historie der Donald drar ut på sjøen for å fiske etter østers med perler, for å kunne gi en gave til Dolly på fødselsdagen hennes. En god del problemer oppstår underveis, deriblant med en kjempe-østers. Etter å ha mislykkes med å finne perler, forsøker nevøene å hjelpe Donald ved å lage et skjede av noen bønner de hadde fått av en meksikaner, men Dolly blir rasende når hun oppdager at 'perlene' er meksikanske hoppebønner (som faktisk finnes i virkeligheten, og bevegelsene skylder en larve på innsiden, som forårsaker bevegelse).
Her får vi enda en klassisk ulve-historie av Gil Turner. Storeulv får, litt ufrivillig, jobb som passer av en baby-elefant. Når han så leser i avisen at det er en baby-konkurranse der en av grenene er den største babyen, vil han melde seg på med elefanten for å vinne premien, men får et tøft oppgjør med faren, da det viser seg at han er dommer i konkurransen. Et par mosomme ting å merke seg her. innledningsvis i historien så blir Storeulv brutalt vekket av sønnen, og han har tydeligvis vært på fest dagen før. Selv om det selvsagt ikke blir nevnt, vil en voksen leser lett få mistanke om at det må ha vært en våt feiring. I originalen har han feiret nyttårsaften, men i den norske versjonen har han feiret bursdag. En annen forskjell fra originalen er at i den opprinnelige versjonen skal Storeulv på 50 cent i timen for jobben, mens i den norske så er betalingen bare 50 øre.
Her får vi en sekvens på 12 avis-striper som utgjør en morsom liten fortelling på 6 sider, skrevet av Bill Walsh og tegnet av Floyd Gottfredson. Mikke får besøk av Minnis noe spesielle tante Marissa, og hun forelsker seg i Langbein, da hun liker stygge menn. Langbein er til å begynne med ikke like begeistret, men når han endelig begynner å like henne, oppdager han at hun nettopp har giftet seg med en annen mann.
Donald-historien i dette nummeret beviser at også andre enn Barks kunne lage gode sådanne historier. Forfatteren er ukjent her, men den er tegnet av Paul Murry. Dette er en ganske rørende historie om Donald som har jobb som melkemann, og bruker en gammel hest til å trekke melkevognen i. Han drømmer om å få kjøpt en varebil, men mangler 150 kroner for å gjøre dette. Han oppdager at nevøene har spart sammen dette beløpet, og vil st guttene skal betale. Her spiller han på at guttene er veldig glade i hesten, og når han truer med å selge hesten til limfabrikken, blir nevøene helt fra seg, og gir onkelen pengene. Donald får dermed kjøpt bilen, men problemet er at han kan ikke ruten, for den var det hesten som passet på. Ting løser seg ved at for 150 kroner kan guttene ri på hesten foran bilen for å vise vei.
Månedens ulve-historie er som vanlig laget av Gil Turner. Storeulv drømmer om å kjøpe seg bil, men da trenger han først en jobb. Han ser at Stormagasinet søker en sjef, og dette mener ulven er en passe jobb for ham, for en sjef kan bare sitte å late seg. Problemet er bare at stillingen krever at han skal ha et vinnende vesen. Storeulv jobber hardt med å bli sympatisk, noe som viser seg å være vanskelig, til dels for at det skrider mot hans natur, og til dels for det dårlige ryktet han har. Til slutt får faktisk ulven jobben, men den blir ikke slik han hadde tenkt, da han nå er sjef for klage-avdelingen, og må høre på rasende og misfornøyde kunder.
Her får vi en enda en sekvens på 12 avis-striper som utgjør en morsom liten fortelling på 6 sider, skrevet av Bill Walsh og tegnet av Floyd Gottfredson. Mikke blir slått ned av en skurk som skifter klær med ham. Slaget gjør at Mikke glemmer hvem han er, men når han ser i lommene, oppdager han at han er skurken 'Spiker'n'. I denne troen, blir han snart sjefen for en skurkebande, og blir med på å rane en bank. Først når han får et nytt slag i hodet, husker han hvem han egentlig er, og klarer å fange skurkene.
En herlig Barks-klassiker dette nummeret. Det er konkurranse om hvem som kan først finne en tusenfryd og gi den til en dame, da vedkommende da får spise lunsj sammen med henne på arrangementet til Blomster-klubben. Donald vil selvsagt finne en blomst til Dolly, men selvsagt blander den ufordragelige Anton seg inn. Donald får hjelp av guttene, men tross alle tilstrebelser, nytter intet mot Antons hell. Så tar historien en ny vending, da det begynner å regne kraftig, og det oppstår flom. Donald forsøker å passe på Dolly, men også her kommer han til kort, takket være fetteren sitt hell. Til slutt klikker det for Donald, og han begynner å sloss med fetteren. Da blir Dolly sur på begge to, men når Ole, Dole og Doffen like etterpå finner tusenfryder, så er det de som får spise lunsj med Dolly.
Flere år senere lagde Barks en re-make av denne historien, og denne kunne vi lese for første gang her til lands i nr.24 1960.
Gil Turner sin ulvehistorie denne måneden henter inspirasjon både fra filmen om Pinocchio og eventyret om Rødhette. Både Pinocchio, Timmi Gresshoppe og Ønskefeen dukker opp, og denne gangen har Timmi fått i oppgave å være samvittigheten til Storeulv, noe som ikke er en enkel oppgave. Storeulv på sin side kler seg ut som gudmoren til Rødhette, for å forsøke å fange henne (og dermed spise henne (!)), en setting vi sjeldent ser i disse historiene, da ulven stort sett bare jakter på griser, høner og andre dyr). Ting løser seg når Pinocchio kler seg ut som rødhette, og ulven knekker to tenner og får munnen full av fliser når han forsøker å spise ham/henne. En litt pussig ting her er at der ser mest ut som at ulven kler seg ut ønskefeen, men det nevnes bare gudmoren. i originalen står det Fairy Godmother.
Månedens lange Donald-historie er tegnet av Paul Murry, og i denne historien spiller psykologi kraftig inn. Guttene vil på kino, men onkelen nekter. Da bestemmer nevøene seg for å ta hevn ved å få onkelen til å skamme seg, siden han er uten jobb for tiden. De spør ham pinlige spørsmål som betydningen av ord som beskjeftigelse og ærgjerrighet, og de sier at når de blir store så vil de bli det samme som onkelen, nemlig ingenting. Til slutt blir Donald så skamfull at han går ut av huset for å finne seg en jobb. Da ser guttene sitt snitt til å gå på kino, men blir overrasket når kino-kontrolløren bare viser dem veien til bakplassen til kinoen. Det viser seg nemlig at den nye jobben til Donald er som kino-kontrollør. Legg forøvrig merke til avstraffingen av nevøene når de innledningsvis forsøker å lure seg av gårde til kinoen.
Månedens Gil Turner-historie handler om Storeulv som jakter på lam som er skolekamerater av sønnen. Han klarer å fange lammene, men takket være litt kløkt, klarer Lilleulv å befri dem. Etterpå kommer Storeulv over et svart lam, som er familiens svarte får, og dermed har skulket skolen. Han har akkurat fanget lammet, da skoleinspektøren dukker opp og lurer på hva som foregår. Ukven sier at han spurte lammet om hvorfor han ikke var på skolen, og at lammet ikke engang kan svare på hva to pluss to er. Da heller ikke ulven kan svare på dette, blir både han og lammet sendt til skolen, der ulven blir plassert i skammekroken.
Som vanlig dette året får vi en ulve-historie av Gil Turner. Storeulv har ribbet hønene til grisene for fjær, og disse bruker han for å narre Bamse Brakar og familien hans til å begynne vinter-søvnen, da fjærene ligner snø. Dette gjør han for å kunne stikke av med matlageret til Bamse. Da ulven stikker av med siste rest av maten, våkner Bamse, og familien hans følger snart med også. Fremme ved huset til ulven, begynner det å snø på virkelig, og alle bjørnene sovner hjemme hos ham, og døren går i lås. Ulvene må derned overvintre i huset til Bamse, som nå er tomt for mat.
Her kommer enda en morsom ulve-historie av Gil Turner. Storeulv har stjålet melken til Bamse, og Bamse er så rasende at han ikke engang husker hvorfor han er det. Like etterpå dukker farmoren til Lilleulv opp. Hun er egentlig snill, men later som at hun er blitt slem for å spille sønnen et puss, og kanskje få ham på bedre tanker. Hun overtaler Storeulv til å stjele en kylling fra Bamse, og selvsagt blir han oppdaget. Bamse husker nå hvorfor han er sint, og gir ulven skikkelig juling. Han klarer dog å få med seg en kylling, men moren er ikke fornøyd, for han vil at sønnen skal stjele poteter frs Bamse og. Dermed blif det enda mer juling på ulven, så kanskje han har lært leksen nå? Neppe...
1951-årgangen avsluttes med en fin Barks-klassiker, der Ole, Dole og Doffen er hakkespetter for første gang. De er majorer og vil bli generaler hvis de klarer en livrednings-prøve med hund i snøvær. De har trent opp Bolivar (kalt Trofast her), men hunden er redd for snø, og er lite samarbeidsvillig. Donald bestemmer seg for å hjelpe guttene, og en troppsfører blir tilkalt for å overvåke testen. Donald forsøker å jukse ved å lure hunden med pølser, men blir oppdaget. Guttene får en sjanse til, men like etter blir Donald og troppsføreren overrasket av snøstorm og begynner å gå seg bort. Guttene får tak i en beltebil, og finner snart igjen onkelen og troppsføreren. Sistnevnte lurer på hvordan de skal finne veien hjem igjen, men det er ikke noe problem, for de har lenket hunden fast i beltebilen, og han vil bare hjem igjen, og vet dermed retningen. På denne måten blir guttene generaler.
Litt morsomt å merke seg at guttene blir truet med å bli degradert til majorer hvis de ikke klarer prøven, den laveste graden i Hakkespett- bevegelsen. Vanligvis er jo major en ganske høy grad.
Også årets siste blad inneholder en ulve-historie av Gil Turner. Det er jul og Lilleulv ønsker seg et juletre, noe faren ikke er interssert i, og bedre blir det ikke når Lilleulv får et lite mekanisk tre av grisene, som Storeulv klarer å sette fast i munnen. Litt senere får de vite at borgermesteren planlegger juleselskap under det største treet i skogen. Storeulv vet at det største treet befinner seg rett ved siden av huset deres, men er ikke interessert i noe selskap rett ved siden av der han bor. Han hugger derfor ned treet, men dette faller feil vei, og lander inn i huset til ulvene. Dermed blir det juletre på Lilleulv, selv om huset er helt ødelagt.
