Kjennetegn | 1951

Pris kr. 0,75 for nummer 1 – 9, kr. 0,80 for nummer 10 - 12, 12 utgaver.

Bladet er nå vel etablert med 36 sider i hvert nummer. Dette betyr at ved siden av den vanlige 10-siders Donald-historien (hovedsakelig laget av Barks) og en mengde små-historier som opprinnelig kommer fra amerikanske avis-striper, så er det nå rom for diverse annet i tillegg. En serie med ulvene og grisene er blitt et fast innslag, men også diverse andre serier dukker opp, noe som medfører at vi får stifte bekjentskap med en rekke nye figurer dette året.

I likhet med foregående år så hadde hvert nummer også en tekst-historie, bare illustrert med en eller to tegninger. Disse historiene gikk alltid over to sider

Også dette året var det ingen reklame i bladet, bortsett fra egenteklame for bladet selv, eller fot spedial-hefter som 'Snøhvit og de Syv Dvergene' og 'Alice i Eventyrland', som også kom ut dette året. Disse pleide å være på baksidene av bladene, men det var også en del blader som ganske enkelt bare hadde en tegning på baksiden, uten reklame. Litt spesiell var baksiden på nr. 4 dette året, som vist nedenfor.

Allerede i nr. 1 får vi treffe to nye karakterer. Disse er Bongo og Jernkjeve (Lumpjaw på original-språket, og kalt Klumpedumpe her). I likhet med mange andre figurer, begynte også disse i en kort tegnefilm, og denne igjen er basert på novellen Little Bear Bongo, skrevet av Sinclair Lewis i 1930. Denne handler hovedsakelig om sirkus-bjørnen Bongo som rømmer fra sirkuset, forelsker seg i bjørne-damen Lulubelle, og må kjempe mot den slemme og svære bjørnen Jernkjeve. Samme året som filmen ble laget (1947), ble det også laget en tegneserie-versjon av denne, og dette kunne vi lese i løpet av tre episoder i 1967 og 1968 i det norske Donald-bladet. Serien vi får presentert i dette nummeret er den første tegneserie-historien med Bongo, utenom gjenfortellingen. Her møter Bongo og Jernkjeve ulvene, og historien er fra 1950 og skrevet og tegnet av Gil Turner. På slutten av 50-tallet skulle det komme et par spesial-hefter med Bongo i hovedrollen i Statene, og rundt 1960 ville Bongo dukke jevnlig opp i seriebladet Scamp (Fant). Etter dette har Bongo for det meste forsvunnet ut av seriene.
I nr. 3 dukker Politimester Fiks opp for første gang med en søndags-stripe skrevet av Bill Walsh og tegnet av Manuel Gonzales. Opprinnelig heter han Seamus O’Hara og er av irsk opprinnelse. Figuren er laget av Merrill De Maris og Floyd Gottfredson i 1939, og den første historien han dukker opp i er ‘Mickey Mouse Outwits the Phantom Blot’, kanskje den beste og mest spennende Mikke-historien som er laget. Denne kunne norske lesere lese for første gang i boken ‘Jeg Langbein’. Gottfredson tegnet også noen flere historier med Fiks som bi-figur, og snart begynte han også å dukke opp i enkelte avis-striper. Her i Norge forbinder vi kanskje først og fremst Fiks med de lange Mikke-historiene tegnet av Paul Murry.
I nummer 4 treffer vi Bror Skilpadde (Brer Terrapin). Ikke så mye å si om denne figuren, bortsett fra at han er med i gjengen rundt Langøre og dukket første gang opp i en avis-stripe fra 1945, skrevet av Bill Walsh og tegnet av Paul Murry. Figuren ble ganske ofte benyttet, både i serier og avis-striper de første årene, men etter 1980 har han omtrent forsvunnet helt, men i det hollandske bladet forekommer han faktisk fortsatt ganske hyppig.
Snipp og Snapp har vi allerede truffet før i det norske Donald-bladet, men i nr. 5 dette året får vi den aller første tegneserien med disse to krabatene. Serien er fra 1946 og er tegnet av Don Gunn, og denne gangen er det Pluto som får gjennomgå av ekornene. Legg merke til at ekornene ser helt like ut her, da det var først senere at de fikk hver sine særtegn.
I nr. 6 får vi for første gang en historie med Mikke og Langbein som er lengre enn 2 sider. Dette er en 6-siders historie av Bill Walsh og Floyd Gottfredson fra 1946. Her får vi treffe Minnis noe underlige tante Marissa som skal bo hos Mikke noen dager, og som utrolig nok forelsker seg i Langbein, da hun ikke kan utstå pene mannfolk.
I nr. 7 får vi for første gang treffe Klaus Knegg (Horace Horsecollar), en av de tidligste Disney-figurene. Dette er fra en søndags-stripe fra 1947, skrevet av Bill Walsh og tegnet av Manuel Gonzales. Figuren er skapt av Walt Disney og Ub Iwerks, og var en av de viktigste bi-figurene til Mikke Mus den første tiden, før Langbein overtok den rollen. Første gang vi fikk se denne figuren var i filmen ‘The Plow Boy’ fra 1929, og deretter i flere andre tegnefilmer, sammen med Mikke Mus, Klara Ku og Klara Klukk. Allerede året etter fikk vi se Klaus i en tegneserie, og dette var ‘Mickey Mouse in Death Valley’ av Floyd Gottfredson. Etter dette dukket han opp i de fleste seriene av Gottfredson, men han hadde aldri mer enn en bi-rolle, da det alltid var Mikke Mus som hadde hovedrollen. Klaus regnes som en av Mikkes beste venner, og er også ofte vist som kjæresten til Klara Ku. Han er en type som ofte er veldig selvsikker og tror at han vet alt, noe som ofte slår tilbake på ham selv. Figuren dukker fortatt opp av og til, og i disse nyere historiene har han også ofte hoved-rollen.
Samme nummer dukker enda en ny figur opp, dog av mindre betydning. Dette er Fru Bamse, konen til Bamse Brakar. I likhet med sin mann, kunne hun dukke opp i serier både med Langøre og i serier med ulvene. Første gang vi får se henne, er i en serie fra 1946, skrevet av Chase Craig og tegnet av Dick Moores, men denne er ikke publisert i Norge. I den historien får vi også treffe parets to barn.
I nummer 8 får vi treffe enda flere figurer som har sin opprinnelse i en tegnefilm. Jeg sikter her til filmen Pinocchio fra 1940, og i historien i dette nummeret får vi både treffe Pinocchio, Timmi Gresshoppe og Ønskefeen, og Timmis oppgave blir nå å være samvittigheten til Storeulv. Filmen om Pinocchio er basert på en bok som den italienske forfatteren Carlo Collodi skrev i 1883, og de fleste kjenner vel historien om tre-dukken som ønsket å bli levende. Allerede samme året ble fortellingen gjenfortalt som avis-stripe, og fra 1945 begynte han jevnlig å dukke opp i de amerikanske tegneserie-bladene, først skrevet og tegnet av Carl Buettner. Historien vi får i dette nummeret er den første gangen Pinocchio og de andre får treffe andre figurer fra Disney-universet, og den er tegnet av Gil Turner.
I nummer 9 får vi treffe den late gårdsgutten til Bestemor Duck, Guffen for første gang, og vi får også treffe musene Gus og Jack, denne gangen sammen med Bestemor Duck. Dette er for øvrig også første gang i bladets historie at Bestemor Duck er hovedperson i en lengre historie. Gus og Jack var opprinnelig to mus som var med i filmen om Askepott fra 1950, men historien vi får presentert i dette nummeret forteller historien om hvordan de ble adoptert av Bestemor Duck (som vi får vite egentlig heter Solveig, noe som ble endret senere), og ble boende på gården hennes. I denne historien som er tegnet av Riley Thomson, får vi som sagt også treffe Guffen for første gang. Guffen (eller Gus Goose som han heter på original-språket) dukket første gang opp i en avis-stripe i 1938 som var laget av Bob Karp og Al Taliaferro. Han er Donalds fetter, og i denne første stripen kommer Guffen for å besøke fetteren, men det eneste Guffen er interessert i er å spise. Etter dette dukker denne figuren opp ganske ofte i avis-stripene. Det ble også laget en kortfilm med Guffen, basert på tilsvarende innhold som i stripene, så Guffen er en av de få figurene som var med i tegneserier før han var med i en film. Fra 1950 har Guffen vært den late og matglade gårdsgutten hos Bestemor Duck. Den eldste historien kjent her til lands som viser ham som gårdsgutt, er historien ‘Bestemor Duck får besøk fra byen’, og denne kunne vi første gang lese i boken ‘Gullegg’ fra 1988. Denne historien er skrevet av Chase Craig og tegnet av Carl Barks, men her er han allerede etablert som gårdsgutt. Det finnes dog en tidligere historie der Bestemor Duck og Guffen opptrer sammen, og dette er historien ‘Homespun Detective’ som i Statene ble utgitt som et gratishefte i sjekkhefte-format i serien ‘Wheaties Premiums’, og som hovedsakelig var reklame-stunt for Wheaties. Denne historien er ikke utgitt i Norge og det er også usikkert hvem som skrev den, men den ble tegnet av Riley Thomson. Det er mulig at denne historien forteller hvordan Guffen havnet opp på gården til Bestemor.
I nummer 11 dukker Grandma Wolf opp for første gang i Donaldbladet. Hun er bestemoren til Lilleulv. Lilleulv og bestemoren går godt overens, men hun er en streng dame overfor sønnen Storeulv, og vet å holde ham i ørene. Hun dukket opp jevnlig i serier frem til midten av 70-tallet i det norske Donaldbladet, men har nå stort sett forsvunnet, men i det Hollandske bladet dukker hun fortsatt ganske ofte opp.
I nummer 12 får vi se Ole, Dole og Doffen som Hakkespetter for første gang i historien ‘Operasjon Snø’ (Operation St. Bernard). Dette er en Barks-historie fra 1951, og er også den aller første historien han lagde med Hakkespettene. En mer nøyaktig beskrivelse av denne historien kan ses under ‘Høydepunkter’. Hakkespettene skulle snart dukke opp i mange historier av Barks, og også andre forfattere/tegnere skulle lage historier rundt dette temaet. Etter at Barks ble pensjonist, fortsatte han å skrive historier med Hakkespettene noen år, historier som ble tegnet av andre tegnere. Dessverre så var noen av disse tegnerne ikke så veldig dyktige, slik at Barks historier fikk ikke de tegningene de fortjente, men dette ble på mange måter rettet opp da den utmerkete tegneren Daan Jippes omtegnet disse historiene på et senere tidspunkt.