Høydepunkter | 1952

1952 er en suveren årgang, da hvert eneste nummer inneholder en 10-sider med Barks, og når man i tillegg tenker på at vi her befinner oss tidlig på 50-tallet da Barks var på sitt aller beste, sier det seg selv at her er det mange godbiter. Ellers er det også mange gode historier med ulvene, hovedsaklig tegnet av Gil Turner.

Nr.1, Donald Duck - Høysnue/Gjeldsslaven Årgangen begynner med en ganske fornøyelig historie, men man kan kanskje stille et spørsmål med hvor troverdig denne historien er, når vi tenker på hvilken rikdom Skrue vanligvis er portrettert med. Som vanlig så har historien heller ikke noen tittel på dette tidspunktet, da dette er noe som helst kom ved opptrykk senere år, og da er begge nevnte titler benyttet. Historien begynner med at Donald skylder Skrue penger, men da han har 25 øre for lite til å kunne betale tilbake, må han jobbe for Skrue og hjelpe ham som penge-innkrever. Det er nå Skrue viser seg fra sin verste side, da han ønsker å frata en fattig dame vaskemaskinen sin som hun skylder 10 øre på. Damen lever av å vaske klær for folk og har mann og tre svigersønner å forsørge. Så tar historien en ny vending, for Skrue blir plutselig allergisk for penger, og må flytte til en hule og bo der til han har kommet seg. Donald får i oppdrag å passe kontoret hans, men når Donald skal prøve å kreve inn penger, er han så bløthjertet at han låner ut mer i stedet. Når Skrue så blir frisk igjen, så har Donald lånt ut hele formuen til Skrue. Som sagt, ikke helt troverdig historie.
En litt pussig detalj i ovennevnte historie er at i ett panel så mangler Skrue kinnskjegget sitt! Kan et kraftig nys medføre slike ting, tro?
Nr.1, Den Lille Snille Ulven - Kjæledyret En morsom liten historie med ulvene, laget av Gil Turner. Lilleulv klarer å overbevise faren at han har vært litt slem, og får derfor et kjæledyr i belønning. Dyret viser seg å være en prærieulv, og den får navnet Rusken. Han viser seg å være ikke spesielt smart, og er mest opptatt av å jakte på høner. For å fikse dette problemet, får Lilleulv hjelp av Storebror Gris til å hypnotisere dyret til å tro at det er en politihund, hvor det da umiddelbart stopper Storeulv å fange sauer. Originalt er dyret en coyote som får navnet Bent-Tail Junior
I ulve-historien nevnt ovenfor, så starter hustorien med at Lilleulv knyter sammen tøyet til grisene når de bader, slik at han gjør en rampestrek for å kunne få kjæledyret. Da grisene oppdager dette, så setter Storbror etter ham, men må først dekke seg til med blader, for han kan jo ikke løpe omkring naken. Dobbeltmoralen med at brødrene hans ikke er tildekket nedentil er litt fornøyelig.
Nr.2, Donald Duck - Pengeregn Jeg nevnte at historien i foregående nummer ikke var helt troverdig, og kanskje er ikke denne det heller, men likevel er det mange som anser denne historien som en av Barks aller beste 10-sidere. Donald og guttene jobber på Skrue sin gård, og Donald surmuler på grunn av det harde arbeidet. Han ville ha hatt en million slik at han slapp å arbeide. Samtidig har Skrue samlet alle pengene sine i en enorm kasse, men når en tornado kommer og blåser alle pengene vekk, så havner disse i fanget til alle som bor der, slik at alle plutselig er blitt millionærer, deriblant Donald og Anton. De er lykkelige bare en liten stund dog, for de oppdager snart at nå som alle er blitt rike, er det ingen som gidder å arbeide lenger, slik at det er umulig å få kjøpt noenting. Imens går gårdsdriften til Skrue, hjulpet av Ole, Dole og Doffen videre, og når dette etterhvert blir den eneste plassen å få kjøpt mat, til skyhøye priser, får snart Skrue tilbake alle pengene sine, og alt blir som før. Denne historien gir på mange måter Skrue en ny dimensjon som han ikke har hatt tidligere. Den viser at pengene han har tilegnet seg ikke har falt ned fra skyene, men har kommet på grunn av hardt arbeid. Barks var tydeligvis godt fornøyd med denne historien og, da han i er brev uttalte at den var teknisk godt laget og at den hadde en rytne som det nesten kunne vært satt musikk til. Han uttalte også at denne historien om lett rikdom ville få satt ham i et fengsel i Sibir en dag. Man kan trygt si at Barks ville formidle en moral med denne historien.
Nr.2, Den Lille Snille Ulven Denne ulve-historien av Gil Turner har aldri hatt noen tittel i Norge. Da den ble re-printed i USA i 1970 fikk den tittelen CLub Hubbub. Kort fortalt dreier det seg om å skremme andre for å bli med i en klubb, og for Storeulv er dette "Fæle Fyrers Forening", der også Svarte-Petter (!) er medlem. En ting som er litt morsomt å merke seg, er at både nevnte historie "Pengeregn", samt denne historien om ulvene er hentet fra WDC 126, og dette er også tilfelle med bladets Bestemor Duck-historie, flere av halv-siderne, samt tekst-fortellingen. Dette betyr at dette nummeret av norsk Donald Duck er svært likt nevnte amerikanske blad.
Nr 3, Donald Duck - Aprilsnarr En ganske enkel, men morsom 10-sider fra Barks, som hovedsaklig går ut på at guttene skal narre onkelen sin, siden det er 1. april. De finner noen gamle lommebøker på en søppelfylling, fester en snor til lommeboken, og forsøker å få Donald til å plukke den opp idet de drar i snoren. De forsøker mange ganger, men det går aldri som planlagt.
Hvis man leser original-historien, så vil man oppdage at på søppelfyllingen så ligger det en versjon av "Mein Kampf" der. Dette er redigert vekk i den norske versjonen.
Nr.3, Den Lille Snille Ulven - Små egg - og store I likhet med foregående historie, så befinner vi også på 1. april i ukens ulve-historie av Gil Turner. Ulvenes høne begynner å bli gammel, og Storeulv klager over den lille størrelsen på eggene hun legger. Når han truer med å lage høsefrikasse av henne, blir både hønen og Lilleulv fortvilte. Samtidig venter et strutsepar på at egget deres skal klekkes, og for å få barnevakt plasserer de den sovende hønen på egget, hvorav ulvene tror at hønen har verpet det. Når Storeulv skal til å tilberede egget, klekkes det, og den lille strutsen farer av gårde, etter først å ha spist klokken til Storeulv. Når han så løper etter, oppdager strutsene dette, og gir ulven juling.
Nr 4, Donald Duck - Svømmebassenget I månedens Barks-historie er Donald lei av hagearbeidet, og bestemmer seg for å lage badebasseng i stedet. Som sagt så gjort, men problemene begynner når nabolagets unger, hunder og foreldre finner ut at de heller vil benytte bassenget, på bekostning av eieren. Man kan ikke la være å synes litt synd på Donald her, for maken til usympatiske og egoistiske naboer skal man lete lenge etter. Kanskje Barks ønsket å fortelle oss noe om folks natur her, og hva som kan skje når misunnelse over hva andre har tar overhånd?
Nr 5, Donald Duck - Ridderkampen Barks-historien vi får servert i dette nummeret. synes jeg er svært morsom. Donald får tilbud om å være skuespiller i et amatør-teater som Dolly står bak. Handlingen er lagt til middelalderen, og Donald skal være helten som skal redde den fagre jomfruen fra et fælt uhyre. Problemet er at Anton har fått tilbud om å prøvespille også, og de to rivalene er absolutt ikke ridderlige mot hverandre. Noe av komikken ligger også i at Donald har litt problemer med å fremsi de riktige replikkene. Når han skal si "Jomfru Månestråle, hvi gråter du?", så blir det "Jomfru Maneskinn, hvorfor hviner du?", og replikken "Jeg skal slå'n til pølsemat!" er selvsagt ikke noe bedre. Takket være rivaleriet mellom fetterne, klarer de til slutt å sette seg selv ut av spill, og Ole, Dole og Doffen overtar, uten at dette blir noen suksess heller.
Nr.5, Den Lille Snille Ulven - Far vil forbedre seg Alle bladene i denne årgangen inneholder en historie med ulvene, men foregående nummer's historie hører ikke til blant høydepunktene, da den var laget av andre enn Gil Turner. Dette nummer har en Turner-historie dog, og jeg synes at Turner er en av de mest undervurderte av alle Disney serieskapere, for hans historier er virkelg herlige. Månedens historie handler om at Storeulv skal holde løfter han har gitt til moren sin. Hvis han er flink, får han gullstjerner, og når han har samlet nok slike vil han få en ukjent premie. Det er derfor viktig for ham å forsøke å finne ut hva premien er, for å se om det er verdt å holde løftene. I original-historien så er det nyttårsforsetter det er snakk om, noe som ikke nevnes i den norske versjonen. Når Lilleulv, litt brutalt, vekker faren ved å blåse i et horn, så roper han fortumlet "Happy New Year!" i originalen, mens i den norske versjonen bare blir "Hjelp!". I originalen er det også verdt å merke seg at moren kaller ham Zekial eller Zeke, noe som heller ikke nevnes i den norske.
Nr 6, Donald Duck - Sjeldne Mynter Denne måneden dukker en av Barks største klassikere opp når det gjelder 10-sidere opp. Donald skylder Skrue 50 øre, og når han finner et album med to gamle mynter, bruker han den ene til å betale med. Etterpå viste det seg at de gamle myntene var sjeldne og verdt mer enn pålydende, så han selger den andre mynten for å kunne kjøpe den første tilbake fra onkelen. I pengebingen finner han noen flere slike mynter, så han kjøper alle, og også disse selger ham for å kunne kjøpe enda flere, og få en fin fortjeneste. Skrue får nå mistanke om at noe er på gang, og når han oppdager at Donald selger myntene, tilbyr han Donald en sekk med 10.000 mynter som han kan betale for senere. Donald tror han skal bli rik, men nå er ikke mynthandleren interessert i å kjøpe, for med så mange mynter i omløp er de hverken sjeldne eller verdifulle lenger. Ting løser seg for Donald når nevøene oppdager at hvis en slik mynt har kronen opp-ned så er den verdt 100.000 kroner, og en slik mynt klarer de å finne.
Don Rosa lagde en oppfølger til historien nevnt over (The Money Pit/En Gullgruve) som vi første gang kunne lese i nr. 24/1991. Her refereres det til den opprinnelige historien, og vi får til og med treffe den samme mynthandleren igjen. Forlaget Gladstone refuserte først denne historien, da de syntes den var for lik originalen, men da Disney selv overtok blad-utgivelsene noe senere, ble den utgitt i USA.
Nr.6, Den Lille Snille Ulven - Søt Bisk Månedens ulve-historie av Gil Turner handler om Lilleulv som ønsker seg en hund, noe ikke faren er enig i. Han får likevel tak i en hund, og klarer først å få faren til å tro at hunden er et rådyr, men dette varer ikke lenge. Storeulv blir dog mer begeistret for hunden når han tror at den har stjålet en kylling, noe som egentlig Storebror hadde gitt den.

Nr 6, Mikke Mus (Langbein)
Den oppmerksomme leseren av denne siden har kanskje lagt merke til at det er de litt lengre historiene jeg har nevnt som høydepunkter, selv om det kryr av morsomme stripe-serier også. Jeg gleder meg ofte over disse små dags-stripene og de litt større søndags-stripene, men synes likevel at det blir litt feil å avmerke dem som høydepunkter, nettopp fordi de er så små, og det ville også ha blitt litt mindre troverdig hvis jeg hadde nevnt mange av disse, da det rett og slett ville ha blitt for mange høydepunkter. Jeg gjør et unntak her dog, for jeg synes denne søndags-stripen av Bill Walsh og Manuel Gonzales er så utrolig herlig. De enkelte rutene og flyten her er perfekt bygget opp, og den beskriver også Langbein svært godt. Ikke mer å si, den taler for seg selv!

Nr 7, Donald Duck - Golfkampen I dette nummeret får vi servert nok en morsom Barks-historie. Donald er veldig deprimert over å høre om Anton sitt hell hele tiden, mens han bare er uheldig. Eksempelvis hadde han den morgenen satt fast tungen i vaffeljernet og vaskepulveret datt oppi eggene. Han bestemner seg derfor for å låse seg inn i bøtteskapet og forbli der resten av livet. Nevøene bestemmer seg for å muntre ham opp, og klarer å overtale ham til å ta et slag golf, der de planlegger å hjelpe ham i det skjulte. Selvsagt dukker Anton opp også for å spille, og også en annen mann dukker opp når han hører ordet "hell", og vil se på spillet. Til alles overraskelse så klarer Donald å få hull i ett slag, mens Anton opplever de mest utolige uhellene når han skal spille, og ender opp med å svelge ballen. Det viser seg dog at mannen er journalist, og han gir Anton 200 kroner for å ha vært dagens uheldigste golfspiller. Donald, og også nevøene, flytter deretter tilbake til skapet i full fortvilelse, så ingen god slutt for våre venner her, i denne herlige historien.

Journalisten som er nevnt ovenfor ble senere kjent under navnet Svinesen, og han var med i noen få historier som ble laget i mer moderne tid. I 2002 fikk han også en fast spalte i Donald-bladet, der leserne kunne komme med spørsmål, og der han gjerne svarte på en små-frekk måte.

Nr.7, Den Lille Snille Ulven - Fyrbøteren Nok en herlig historie med ulvene av Gil Turner. Når læreren til Lilleulv oppdager at faren hans ikke har arbeid, tilbyr hun ham å jobbe på skolen. Dette takker han ja til, da han vet at det går lam-unger i klassen til sønnen, noe som frister til middagsmat. Det blir ikke helt som han har tenkt dog, for jobben foregår i fyr-rommet i kjelleren. Han forsøker å komme seg opp i klasserommet ved å krype i rør-systemet, men når så Lilleulv tenner opp, blir entreen til klasserommet mindre enn elegant. Ved en feiltagelse så svarer Storeulv riktig på et par spørsmål læreren stiller, og da blir hun så imponert at han må være med på undervisningen også.

Historien som er nevnt ovenfor må ha medført litt ekstra arbeid for de som skulle legge til rette for nordisk versjon. Historien begynner med at Storeulv ber sønnen om å finne ut betydningen av et kallenavn noen hadde benyttet på ham. I originalen er ordet "Sloth" benyttet, som er et dovendyr med tre tær, men i oversettelsen benyttes "Bradi Podidæ" som ser ut til å være familien som denne arten tilhører. Da Google ikke var oppfunnet i 1952, vil jeg tro at et oppslagsverk må ha vært benyttet her, og hvorfor oversetteren ikke har benyttet den enklere løsningen med å si dovendyr direkte, kan kanskje ha noe å gjøre med at Storeulv først bare får vite at det er et dyr med tre tær (noe han også har), og synes det er ok, før han får vite at det er et dovendyr det er snakk om.
Som nevnt så svarte Storeulv riktig på noen spørsmål, og her måtte det også omarbeides til nordiske forhold. I originalen er det første spørsmålet "Who can tell me the name of this web-footed bird of northern waters?", der læreren tegner en alke (auk på engelsk). På norsk er tegningen byttet om med en ugle, og spørsmålet er selvsagt også endret (se tegninger under). På det andre spørsmålet spør lareren "What is used to play a violin with?", og storeulv svarer korrekt "Fiddlesticks", noe som egentlig bare er ment som et (mildt) kraftuttrykk fra hans side. I den norske utgaven er spørsmålet "Hvilke farger har det svenske flagget?", og storeukv bryter ut "Jeg er gul og blå bak".

Nr 8, Donald Duck - Tvilsom Hjelp Her kommer den andre historien Barks lagde med Hakkespettene. Guttene skal bestå hver sin prøve, Ole skal lage pil og bue, Dole skal lage en kano, og Doffen skal gjøre livredning. Donald blander seg selvsagt inn, og lager en dårlig bue og tilsvarende kano. Når en Hakkespett-general kommer for å inspisere, er ikke guttene til stede, så Donald viser frem sine ting, og sier at guttene har kaget dem. Generalen er ikke imponert, og når han skal prøve kanoen, bryter den sammen, og han havner i vannet. Han får krampe og holder på å drukne, og når Donald skal forsøke å redde ham, drukner nesten Donald og. Dette oppdager guttene, og Doffen klarer å redde generalen, mens Donald får tak i en stokk som han kan klamre seg til. Generalen kommer seg i land ved hjelp av Dole sin kano, men i mellomtiden blir Donald dradd inn i en virvelstrøm. Da får generalen pil og bur som Ole har laget, og han skyter en pil i stokken som Donald sitter på, slik at han kan dras i land. Dermed blir guttene 10-stjernes generaler. En litt pussig ting her er at Hakkespettene bare blir omtalt som Spettene. En annen ting er at når generalen forteller hvor han kommer fra, så sier han Andeborg i stedet for Andeby. I originalen benyttes Duckburg.
Nr 9, Donald Duck - Ønskekvisten Donald har et vondt kne, og ligger og slapper av i hengekøyen, da han får høre at nevøene har kjøpt en ønskekvist som kan finne vann. Dette tror han ikke noe på, og for å narre dem, får han dem til å tro at de har funnet en brus-kilde i hagen. Da dette ikke hjelper, tar han guttene med ut i ørkenen, men etter å ha tabbet seg ut er par ganger ved å ha laget hull i hovedrøret til vannledningen (i originalen Los Angeles Aqueduct), og ledet bort kilden som fyller et mineralbad, reiser de hjem igjen. Donald blir først overbevist om at ønskekvisten virker, da den påviser vann i kneet hans, og at dette var årsaken til at det var vondt. Han overtar så hele ønskekvisten for å leie seg selv som vann-finner. Barks selvsagt.
Nr.9, Den Lille Snille Ulven - Tryllehatten I dette nummeret får vi presentert en av de mer absurde ulve-historiene Gil Turner lagde. Lilleulv skal hente hatten til faren som har vært på rens, men søvnige Bamse (som styrer posten) klarer å levere ham feil hatt. En trollmann har fått hatten til Storeulv, og han forteller at fryktelige ting kan skje hvis hatten hans blir benyttet av andre, for det er en tryllehatt. Imens løper Lilleulv mot postkontoret for å få byttet hatten, og han har den på hodet for moro skyld. På veien treffer han på Mikke Mus (!) som blir jaget av en sint okse. Mikke snapper hatten til Lilleulv, og bruker den til å få oksen til å sveve opp i et tre. Han forteller Lilleulv at han skjønte at det var en tryllehatt, fordi han hadde jobbet for en trollmann en gang, og dette er en klar referanse til "Mikke Mus som Trollmannens Læregutt", som er en del av Fantasia-filmen. Det absurde stopper ikke her dog, for rett etterpå møter Lilleulv den gamle damen som bor i en sko, sammen med alle barna sine. Litt av en eventyr-verden ulvene lever i! Skoen er blitt for liten for den store familien, så Lilleulv bruker tryllehatten til å lage den mye større. Dette ser Storeulv, og han beslaglegger nå hatten for å få tak i grisene. De gjemner seg i huset sitt, men ulven bruker hatten til å få mursteinene til å sveve opp i luften. Grisene blir reddet da ulven et øyeblikk tar av seg hatten, og mursteinene detter ned i hodet på ulven.
Nr 10, Donald Duck - Kanonvakten I dette nummer får vi enda en av de store 10-siders klassikerne av Barks, og det er også aller første gangen vi får treffe B-Gjengen, selv om de bare opptrer på den aller siste ruten og kalles Knall-Gutta her. Donald har fått den bisarre jobben med å jamre seg for Skrue, da han ikke har tid til å gjøre dette selv. Faktisk har Skrue selv glemt hvorfor nevøen skal jamre seg, helt til han får melding om at Knall-Gutta er på frifot. For å stoppe skurkene, bestemmer de seg til slutt for å rigge til en kanon som avfyres automatisk hvis de åpner døren inn til kontoret til Skrue. Når Skrue skal hente penger for å betale Donald for jamringen, glemmer han seg slik at kanonen blir avfyrt. Kanonkulen farer igjennom diverse bygninger før den treffer en stabel med madrasser i en madrass-fabrikk, blir slynget tilbake til pengebingen, og knuser denne slik at pengene renner ut. Dermed kan skurkene bare forsyne seg.
Det er et par ting som er litt morsomme å merke seg her. For det første, denne historien ble utgitt i WDC 134 i USA, og allerede i nummeret etterpå kom neste historie med de samme skurkene (Beagle Boys). Denne kom til Norge først i nr. 15/1957. Begge disse historiene har er fellestrekk i avslutningen, da skurkene faktisk klarer å stjele litt av pengene til Skrue, og i stedet for å forsøke å stoppe dem, så begynner Skrue å jage Donald, som selvsagt har fått skylden for alt. En annen ting er selve jobben som jamrer. Her opererer Skrue med forskjellige satser, avhengig av hvor mye sjel man legger i jamringen, noe som vises på bildet nedenfor. Denne detaljen forsvant i den norske oversettelsen I originalen så har Donald 30 cents i timen for å gjøre luksus-jamring. Etter å ha jobbet 4 timer og 10 minutter, får han en liten pause, samt betaling. I følge Donald fikk han 1 dollar og 22 cents for dette, noe som stemner ganske bra med timelønnen (det skulle ha vært 3 cents mer). I den norske versonen er timelønnen 75 øre i timen, men etter å ha jobbet i nevnte antall timer, fikk han 5 kroner og 7 øre, noe som ikke stemner med timelønnen. Her har oversetteren slurvet litt!
Nr.10, Den Lille Snille Ulven - Tryllekunster Månedens ulve-historie av Gil Turner har visse likhetstrekk med historien i foregående nummer, da det også denne gangen dreier seg om trolldom. Lilleulv besøker en trollmann som tryller frem kaniner fra hatten hans. Når Storeulv får høre dette, stjeler han boken til trollmannen for å lære seg å gjøre det samme, og dermed få kanin-stek på menyen. Mens han øver på dette, dukker Bamse opp, og et par feilslåtte trylleformler medfører at både bjørnen og ulven begynner å sveve av gårde. Lilleulv løper til trollmannen for å få hjelp, og han klarer å få dem ned igjen. Etterpå blir Storeulv vist hvordan man kan trekke kaniner opp av en hatt, men dette er bare leke-kaniner.
Nr 11, Donald Duck - Viseforfatteren I denne Barks-historien har Donald fått solgt sangen "Den Sorgfulle Sjømann", og for å feire dette tar han ned seg nevøene til Lavinedalen på ski-ferie. Vel fremme oppdager Donald at de har en platespiller (egentlig jukebox) på hotellet med sangen hans, men de får også vite at det har vært flere mystiske snøskred der de siste dagene, og at en huleboer som bor oppi fjellene kanskje har noe med saken å gjøre. Guttene bestemmer seg for å undersøke, og oppdager etter hvert at huleboeren er uskyldig, men at det er lydbølgene fra onkelens sang som utløser skredene, og denne spiller han ustanselig. I originalen het sangen "The Screaming Cowboy" og den begynte slik: ♪ Oh, bury me thar ♪ ♪ With my battered git-tar ♪ ♪ A-screamin' my heart out fer yew ♪ I den norske versjonen, så dreier det seg ikke om en cowboy i det hele tatt, men om en sjømann, og teksten er slik: ♪ O, gi meg en grav ♪ ♪ i det iskalde hav ♪ ♪ så langt fra min hjertenskjær... ♪ I nummer 9/1970 ble historien trykket opp igjen, og denne gangen var teksten endret til dette: ♪ O, skjenk meg en grav♪ ♪ i det isgrønne hav ♪ ♪ la bølgene kvele min gråt... ♪ Hvilken verson som er best kan nok diskuteres, men oversetteren har nok fått frem den rette stemningen.
Nr.11, Den Lille Snille Ulven - Skilpadden Kort fortalt så handler denne historien om Storeulv som ønsker å koke suppe på skilpadden til Lilleulv. Langøre trer hjelpende til ved å tegne et kart på skallet til skilpadden, og Storeulv tror dette er et skattekart. Kartet leder til et tjern der månen lyser i vannet, og ulven tror at speilbildet er gull, og kaster seg uti, samtidig som skilpadden svømmer i sikkerhet. Gil Turner selvsagt. Avslutningen her er muligens inspirert av den klassiske Langøre-historien vi kunne lese i nr. 4/1951, der Langøre lurer Mikkel Rev på litt tilsvarende måte.
Nr 12, Donald Duck - Dype Spor I årets siste Barks-historie har det vært et voldsomt snøvær, og den lille byen Rekevik trenger forsyninger av medisiner, og kun en dyktig skiløper kan ta seg frem dit og få levert dette. Donald mottar (ufrivillig) jobben, da han har bløffet om hvor flink han er på ski. Samtdig vil to spioner få levert noen planer til sin med-spion, som befinner seg i skogen på vei til den lille byen, så ubemerket bytter de ut medisinen med planene. Donald legger av gårde med mye slit, og samtidig blir nevøene oppsøkt av politiet som er på jakt etter spionene. De finner medisinen, og på hemnelig oppdrag fra politiet så setter guttene av sted etter onkelen for å overvinne spionen, bytte forsendelsene, og få onkelen til byen, alt uten at Donald merker at de er der, og dette klarer nevøene selvsagt. Etterpå tror Donald at han er helten, selv om det er guttene som har ordnet opp.
Det er et par ting man kan merke seg her. I den norske versjonen så har spionene planer for et skip i lommeformat (!), men som man kan se på tegningen nedenfor, er planene i originalen noe helt annet. En annen ting er at spionene gjentatte ganger kommer med utsagnet "Down with America", noe som selvsagt er behendig redigert vekk i den norske utgaven. Eksempelvis er snakkeboblen i tegningen nedenfor redigert helt vekk.
Nr.12, Den Lille Snille Ulven Gil Turner var glad i å la uventede karakterer dukke opp i ulve-historiene sine, og denne gangen dukker både Pluto og Mikke opp. Det er jul og Lilleulv ønsker seg en hund. Tilfeldigvis rusler Pluto forbi, får øye på en katt på taket til ulvene, og klarer å falle ned igjennom skorsteinen, noe som får Lilleulv til å tro at Julenissen har kommet med en hund til ham. Etterhvert oppdager de at Mikke har satt ut dusør for å få tilbake Pluto, og denne vil Storeulv ha. Dusøren blir dog ikke akkurat slik han hadde tenkt.