Høydepunkter | 1954

I likhet med foregående årganger, så er også 1954 fullt av høydepunkter. Hver eneste måned får vi en Barks-klassiker, men årgangen er også full av glimrende historier med ulvene, samt mye annet morsomt!

Nr.1, Donald Duck - Husbåten Den første lange historien dette året er en Barks-klassiker som handler om Donald som tar med nevøøene på ferietur på en husbåt. Han har nemlig veddet med naboen om at på denne måten så kan nevøene umulig få gjort noe ugangn. Nevøene mener dog ikke å gjøre noe galt, men når de får en liten fisk, så slipper de denne opp i vanntønnen, slik at vannet blir ødelagt, og når de skal bade og vannet viser seg å værr for grunt, bruker de lokket til parafinkannen til å grave med, men først tømmer de ut parafinen. Dermed kommer våre venner ingen veier, og underveis klarer Donald å falle oppi den tomme tønnen og besvime, uten at guttene merker dette. For å tilkalle hjelp så legger guttene et brev oppi den samne tønnen, med bønn om hjelp, og kaster deretter tønnen over bord, med Donald inni. Det hele ender med at Donald farer utfor en stor foss, og dermed vinner naboen veddemålet.

Som nevnt så havnet Donald i en tønne, og når han kommer til seg selv igjen, så kommer noen sterke gloser fra ham. I originalen er en av disse glosene symbolisert med et hakekors, men dette er fjernet i den norske utgaven.

Som nevnt tidligere, så var man veldig opptatt av å av-amerikanisere seriene som ble publiserte i det norske Donald-bladet, og det var også tilfelle i denne historien. Hvis man leser originalen så skjønner man at det virkelig var Niagara-fossen Donald seilte utfor i tønnen sin, mens i den norske utgaven så utbryter en av mennene som finner Donald at han (Donald) måtte være en tufs som TRODDE det var Niagara.
I det foregående nummeret (12/53) så kunne vi se at tre kalkuner var blitt forvandlet til en gris. Kalkuner var tydeligvis for amerikanske for norske lesere på dette tidspunktet, for i dette nummeret i 1954 skjer det igjen! I originalen blir naboen lovet en kalkun hvis båt-turen ikke går rolig for seg, men i den norske versjonen er kalkunen blitt til et overflødighetshorn, og ser man godt etter, kan det se ut til at det er et norsk flagg festet til hornet og! Legg også merke til at noen skyer er tegnet inn i den norske utgaven.

Nr.1, Den Lille Snille Ulven - Markedsløyer Månedens ulve-historie av Gil Turner handler om at det er marked i nærheten av der ulvene bor, og Lilleulv har lyst til å bruke litt av sparepengene sine for å gå der. Det kommer snart frem at han ikke har penger likevel, og at faren hans har stjålet pengene. Lilleulv og Storebror bestemmer seg likevel for å dra dit, og der treffer de på Storeulv som er tatt hånd om av en vakt, og årsaken er at ulven har bestil kylling han ikke kunne betale for. For å gjøre opp for seg må han sitte i et lite bur, der han vil falle ned i en stamp med vann når norn treffer en blink med en ball. Dette har storebror lyst å prøve, og han vinner penger ved å overvinne en bryter ved å smøre seg inn med vogn-smøring. Han får likevel ikke kjøpt biletter til dette, for når folk oppdager at ulven sitter i buret, vil alle gi ham en dukkert. Nok en gang blir referansen til kalkun endret i den norske versjonen. I originalen hadde ulven bestilt seg kalkun-middag, men i den norske versjonen ble dette til kylling.

Nr.2, Donald Duck - De Gode Naboers Klubb Her får vi presentert enda en ypperlig Barks-klassiker. Donald har bestemt seg for å gi en fattig stakkar en gratis middag, via klubben som Dolly leder. Han får seg en overraskelse når han oppdager at "stakkaren" er hans fetter Anton, og han forsøker noen knep for å slippe å spanderere middagen, men dette gjør bare ting enda verre, og det hele ender med at han må ta med seg fetteren for å spandere middag på ham der. Vel fremme begynner Anton å bruke en masse av Donalds penger, men til slutt klarer Donald og guttene å forlate Anton på en liten øy uti sumpen i Florida. Ved hjelp av noen flamingoer klarer Anton å komme seg vekk fra øyen, og neste gang Donald treffer ham, er han forspist på sykehuset, og Donald må betale masse penger for maten han spiste, samt for behandlingen hans på sykehuset. Vel hjemme igjen oppsøker Donald Dolly på klubben og putter sitt eget og guttenes navn oppi kassen over folk som trenger middag, for nå er han tydeligvis blakk. I originalen er det snakk om en kalkun-middag til Thanksgiving, men dette er utelatt nevnt i den norske versjonen, så nok en gang er begrepet kalkun sensurert vekk. En annen liten detalj som forsvinner i den norske versjonen er på bildet som kan ses til høyre her. I originalen er det tegnet en slags S, noe som gjør at man tenker på at på dette hotellet, der flyr dollarene fort bort.

Nr.2, Den Lille Snille Ulven - Danseskolen Denne Gil Turner-historien har klare referanser til den opprinnelige kortfilmen med ulven og grisene, da den begynner med at Storebror skal fortelle historien om hvordan han lurte den store stygge ulven den gangen til brødrene sine og Lilleulv. Han blir dog avbrutt av Storeulv, som snart skal få smake sin egen medisin når han oppdager at han blir kastet ut av huset sitt på grunn av manglende betalt husleie. Han forsøker å få bygget nytt hus, først av strå og så av kvister, men uværet tar raskt knekken på disse husene. Til slutt får han bo hos et par bjørner som driver danseskole, mot at han hjelper dem, og da det viser seg at bjørnene driver akrobatisk dans, blir ulven kastet av gårde mellom bjørnene.

Nr.3, Donald Duck - Plaprepapegøyen/Tore fra Singapore Månedens Barks-historie er fra 1946 og handler om at Ole, Dole og Doffen får en gammel papegøye fra en sjømann. De greier å overtale onkelen å få beholde den, men dette kom han snart til å angre på, for papegøyen hadde snakketøyet i orden. Etter først å ha bitt både katten og hunden til Donald, så klarer han i tur og orden å fornærme melkemannen, en tykk dame, og Dolly, slik at alle blir rasende på Donald, da de tror at det er ham som kom med fornærmelsene. Til slutt oppdager Donald at det er papegøyen som står bak det hele. og dermed må både papegøyen og guttene rømme huset. I historien blir ofte papegøyen omtalt som Joe fra Singapore, noe han også kalles i originalen. Da serien senere ble trykket opp igjen i 1971 og 1995, ble han derimot kalt Tore fra Singapore. Noen mente antagelig at de ordene rimte på hverandre. Fornærmelsene papegøyen lirer av seg er ganske brutale, men likevel værre i originalen enn i den norske versjonen. Gjennom telefonen sier Joe følgende til Dolly i den norske versjonen: "Du er ei hurpe! Jeg gidder ikke snakke med deg likevel!" I originalen sies det følgende: "Hello, you old bag! Why dom't you jump in the bay and kill all the fish?".

Nr.3, Den Lille Snille Ulven - Gjørmedammen Morsom ulve-historie av Gil Turner. Storeulv er lei av all gjørmen i nærheten av huset, men da en kråke havner uti en gjørmedam så skremmer den samtidig opp en annen fugl. For Lilleulv ser det ut til at det er den samme fuglen, og han tror derfor at kråken er blitt til en penere fugl. Denne overbevisningen blir forsterket når fru Bamse senere faller i den samme dammen og går hjem for å vaske seg. Mens hun gjør dette venter Lilleulv utenfor døren, men ut kommer søsteren til fru Bamse, som er på besøk. Hun er penere enn fru Bamse, men Lilleulv tror at hun er henne, og at det er gjørmen som har gjort henne pen. Dermed ønsker Lilleulv å gjøre alle pene, og han begynner å kaste gjørme på alle han treffer, deriblant Langbein (!). Senere oppdager ulven at det likevel ikke var gjørmen som hadde virkning. I denne historien får fru Bamse navnet Elvira i den norske versjonen. I originalen kalles hun bare Missus Bear. Fru Bamse anses tydeligvis ikke for å være særlig pen, for da Storeulv spør sønnen om hun virkelig ble pen etter gjørme-behandlingen, svarer Lilleulv "Nå ja, pen og pen! Hun er i hvert fall ikke stygg lenger!" I originalen sa han: "Er...I wouldn't say that...but it made her so that she wasn't so hard to look at!".

Nr.4, Donald Duck - Postmannen/Den Tapre Postmann Det er vel få historier der man får så mye sympati for stakkars Donald som i Barks-historien vi får presentert denne måneden. Historien begynner med at Ole, Dole og Doffen forbereder seg på en livredningsprøve for Hakkespettene, for hvis de greier denne så blir de utnevnte til Topphaler, noe som betyr at halen på hakkespettluen kan festes på toppen, i stedet for bakpå. Samtidig får Donald seg ny jobb som postbud, og hans første oppdrag blir å levere en bunke ilbrev mens det er full snøstorm ute. Etter å ha levert noen brev, oppdager han at det siste brevet er et kjærlighetsbrev fra Anton til Dolly. Han bestemmer seg derfor for å "miste" brevet, men etter at brevet er tatt av vinden, begynner han å angre når han oppdager en statue av en postmann som aldri mistet et brev. Han begynner nå et fryktelig slit for å få tak i brevet igjen, men gir til slutt opp når det flyr ut over elven. Han oppsøker deretter Dolly for å forklare at han mistet brevet hennes, men like etterpå dukker guttene opp med brevet, da de tilfeldigvis fisket det opp mens de øvde seg på prøven ved elven. Dolly får dermed lest brevet, og blir så rørt at hun ringer til Anton og begynner å skam-rose ham, til Donalds store ergrelse. Han stormer ut i snøstormen, tett fulgt av nevøene. Guttene forteller opprømte om alle de nye titlene de nettopp har fått. Donald lar så sitt sinne og frustrasjon gå utover de stakkars nevøene når han sint utbryter "Jeg brummer ikke - Jeg bare går og gleder meg - Til den dagen da de idiotiske Hakkespettene ikke greier å finne på flere idiotiske titler!". Kan man lese denne historien uten også å få en liten tåre i øyekroken? Den norske versjonen er ganske lik originalen, men noen små forskjeller er verdt å merke seg. Et av brevene Donald leverer er til en dame som i den norske versjonen sier at det er fra sønnen hennes, men i originalen sier hun "A letter from my soldier son overseas!". Dette var selvsagt et utsagn som ikke kunne brukes direkte her til lands. En annen ting er at brevet fra Anton i originalen betegnes som et Valentine-kort, men i den norske versjonen utbryter Dolly "Frierbrev fra fetter Anton!" når hun mottar det. Så ifølge den norske versjonen frir han faktisk i dette brevet? Sensasjonelt! Ellers synes jeg det er merkelig at hun benevner ham som "fetter", da han neppe er fetteren hennes!

Nr.4, Den Lille Snille Ulven Ingen norsk tittel på denne ulve-historien av Gil Turner. Storeulv sin nye plan for å fange grisene er å grave en underjordisk gang fra er hult tre og bort til grisenes hus. Mens han graver må grisene av ulike grunner flytte huset sitt flere ganger, så dermed feilberegner Storeulv hele tiden hvor gangen skal ende. Senere oppdager grisene hva ulven driver med, men må flykte ned i gangen for ikke å bli fanget, og de klarer å slippe unna ved å late som de har funnet gull der, ved å bruke de gylne bukseknappene sine.

Å flytte er hus er faktisk utrolig enkelt...

Nr.5, Donald Duck - Nyttårsforsett Denne månedens Barks-historie går helt tilbake til 1945. Historien kan minne litt om historien "Barnas Venn" som vi kunne lese i nr. 9/49 der Donald blir overtalt til å gi nevøene fri oppdragelse, noe de drar til fulle nytte av. Denne gangen lover Donald å aldri bli sint mer, noe gutten også utnytter, og det hele topper seg når de klarer å velte en stor gryte med karamellmasse over både Donald og frimerkesamlingen hans. Til slutt sprekker det for Donald, og nevøene får sin fortjente straff. Også her er det et par ting å merke seg. I originalen er Donalds forsett et nyttårsforsett, men i den norske versjonen så overtaler Dolly Donald til å lage en god regel i forbindelse med fødselsdagen sin. Var det ikke vanlig med nyttårsforsetter i Norge i 1954, eller kan endringen ha med at historien ble utgitt i mai i Norge, og at der derfor var uaktuelt å ha en historie der man nevner nyttår? Sistnevnte teori høres mest riktig ut. En annen ting er at i originalen blir det nevnt at Donald sin adresse er Oak Street, men ingen adresse nevnes i den norske versjonen.

En morsom avsløring i denne historien er at Dolly kanskje er vel så hissig som Donald!

Nr.5, Den Lille Snille Ulven - Bestefar på besøk Faren til Storeulv kommer på besøk, og han skammer seg over sønnen som ikke har klart å fange grisen. Sammen bestemmer de seg for å gjøre nettopp dette, men til Storeulv sin store overraskelse lar grisene seg fange helt frivillig. Grisene har nemlig fått seg spå-kort, og disse sier at det er deres lykkedag i dag, og de vil ikke engang ha hjelp fra Lilleulv til å komme seg fri. Storeulv blir mer og mer nervøs over grisenes lystighet, og til slutt klarer ikke nervene hans mer, og han setter dem fri. Gamle-ulv blir selvsagt rasende over sønnen.

Nr.6, Donald Duck - Mynt eller Krone/Kronismen Denne måneden får vi en av Barks' største klassikere når det gjelder hans 10-siders historier. Donald blir overtalt/presset til å kjøpe en bok om Kronisme (Flipism originalt) av en lurendreier (Professor Bløff). Boken handler om at i alle livets avgjørelser skal man slå mynt eller krone for å finne ut hva man skal gjøre, og Donald blir raskt betatt av ideen. Han tar med guttene på en vanvittig kjøtetur der han benytter et kronestykke hver gang han kommer til et kryss, og til slutt kolliderere han med en møtende bil i en enveis-kjørt gate. Han blir ført frem til dommeren, som i sin visdom gir Donald en ekstra saftig bot for å ha benyttet et pengestykke i stedet for tankene når han kjørte. Nå har Donald fått nok av Kronismen, og bestemmer seg for å få tak i professoren og gjøre opp med ham. Han hadde dog stukket av fra sin vante plass, og Donald bestemmer seg for å gi Kronismen et siste forsøk for å finne ham. Til slutt havner han foran dørene til to leiligheter, men da det er litt mørkt så ser ikke Donald om han fikk mynt eller krone, og velger derfor bare den første leiligheten (mynten viser leilighet to). Til sin overraskelse åpner Dolly døren, da hun besøker sin søster som bor der, og hun begynner å skjelle ut Donald, som ender opp med å måtte invitere alle på kino, deriblant niesene til Dolly, Hetti, Letti og Netti, som dukker opp for første gang her (se Kjennetegn). Ironisk nok så viser det seg i siste rute at professoren faktisk befant seg i den andre leiligheten.

Mange har filosifert over hva Barks forsøker å fortelle oss med denne historien, men jeg vil overlate til den enkelte å gjøre seg opp en mening. Kanskje er det så enkelt at han bare ville lage en underholdende historie som viser hva som kan skje hvis man lar tilfeldighetene råde i stedet for fornuften. Barks er dog ikke den eneste som har benyttet dette tema. I 1971 skrev forfatteren Luke Rhinehart boken "The Dice Man" som handlet om en mann som benyttet det samne prinsippet som Donald, og professor Helge Rønning mente at historien var en satire over eksistensialismen. Det mest kjente eksempelet er vel kanskje Batman-skurken Two-Face som benytter en sølv-dollar for å avgjøre om han skal gjøre ondt eller noe bra. Tegningen nedenfor er tatt fra Detective Comics 66 (1942), der han dukker opp for første gang.

Nr.6, Den Lille Snille Ulven - Den Nye Skolen I månedens Gil Turner-historie er de to yngste grisene lei av skolen, noe Storeulv får vite. Han åpner derfor en skole for griser der det er friminutt hele dagen og utdeling av gratis sukkertøy, og kaller seg selv for lører Snill (originalt Professor Lupo). Han greier dermed å lokke til seg de to grisene og fange dem, men Lilleulv og Storebror klarer å befri dem, samt å fylle skolebygningen til Storeulv med stinkdyr, slik at han får seg en lærepenge. Denne historien sier oss kanskje noe om alderen til grisene. De to yngste grisene går i samme klasse, og er dermed kanskje tvillinger. Mens de går på skolen, så er Storebror hjemme og maler huset, noe som kan indikere at han er ferdig med grunnskolen og dermed er ganske mange år eldre enn brødrene sine (siden små-grisene tydeligvis ennå er på et av de første trinnene). Pussig nok har Storebror nøyaktig den samme størrelsen som brødrene sine dog.

Nr.7, Donald Duck - Aksjon Supermark I denne historien av Barks forsøker Donald seg på fisking for å vinne en konkurranse der premien er en robåt av porselen, men mens andre fiskere drar opp store rugger, får Donald bare småfisk. Han skjønner snart at det er agnet hans som ikke er godt nok, og like etterpå treffer han Petter Smart som har mark som drar opp fisken på egen hånd. Donald får noen mark av ham, og snart drar de opp en stor fisk til ham. Markene får deretter tak i Gamle Bombastus, bestefaren til alle fiskene, men er ikke sterke nok til å få den til land, så Donald får nå en hel bøtte med mark av Petter. Donald slipper løs all marken, og de begynner straks å fiske opp alle fiskene i sjøen, uten å la seg stoppe. Alle er rasende på Donald, men så dukker Petter Smart opp og forteller dem at markene lever bare 12 timer.

Nr.7, Den Lille Snille Ulven - Griser i Kikkerten Storeulv sin nese er blitt så følsom at han kan lukte grisene på lang avstand, noe som hindrer grisene å få besøkt onkelen sin, for hver gang de går ut klarer ulven å lukte dette, og forsøker å fange dem. Lilleulv klarer å få faren til å tro at nesen er blitt stukket av en bie, og at den derfor må forbindes, og dermed vil ikke ulven klare å lukte grisene lenger, men Storeulv gir ikke opp av den grunn, og setter seg utenfor huset til grisene for å holde oppsyn med dem. Lilleulv leverer en kikkert til ham, og når han ser i den, så ser han grisene på vei opp til fjellet, og Storeulv setter etter dem, men Lilleulv narret ham ved å klistre et bilde av grisene på kikkerten. Gil Turner selvsagt.

Nr.8, Donald Duck - Hus til Salgs Carl Barks. Donald har i oppgave å selge et gammelt hus og tomt, men nevøene bruker huset til leke-sted, så når Donald får en potensiell kjøper, finner de på en mengde ting for å sabotere salget. Kjøperen lar seg dog ikke stoppe, og først når han ved et uhell blir slått ut, tror de at han har mistet lysten på å kjøpe huset. Guttene får da vite at mannen hadde tenkt å gjøre hus og eiendom om til et ideelt sted for gutter på deres alder, og dermed begynner guttene å angre på all sabotasjen de hadde gjort. Heldigvis så hadde ikke mannen skiftet mening likevel.

Da Barks lagde denne historien, så er det ikke usannsynlig at han ble inspirert av en annen historie som ble laget to år tidliger. Denne har ukjent forfatter, men ble tegnet av Paul Murry og kunne leses i nr. 2/1951. I denne historien skal også Donald forsøke å selge et hus som nevøene ønsker å beholde for lek, og denne gangen forsøker de å få den potensielle kjøperen til å tro at det spøker der.

Noen år senere så gjenbrukte Barks ideen, men denne gangen går Donald og guttene sammen om å stoppe Skrue fra å selge en tomt som guttene bruker til lekeplass. Denne kunne leses i nr. 19/1963.

Nr.9, Donald Duck - Regnbuen/Gullkrukkene Kjempegod og viktig 10-sider fra Barks denne måneden. Skrue lurer på hvem som skal arve ham, og hans nærmeste slektninger er Donald, Ole, Dole og Doffen, og Anton. For å teste dem setter han ut tre gryter med 10.000 kroner i hver, og plasserer disse der det ser ut til at regnbuen slutter, slik at familiemedlemmene hans kan finne hver sin gryte uten å vite at pengene kommer fra ham. Etter en stund møtes familien igjen, ov nå vil Skrue vite hva de har gjort med pengene de fant, og dermed kan han avgjøre hvem som er best i stand til å få arven når den tid kommer. Donald har brukt pengene til å kjøpe bil, men siden bilen kostet mye mer enn 10.000 har han nå fått seg en solid gjeld. Han blir dermed umiddelbart strøket av listen. Anton hadde gjemt pengene i et hult tre, da gan fant ut at han egentlig ikke trengte penger med sin flaks. Han hadde dermed ikke fått pengene til å vokse, men han hadde ikke ødslet dem bort heller, og fikk dermed spørsmålstegn bak navnet sitt på listen til Skrue. Guttene hadde gitt pengene til en gammel sjømann som trengte dem for å finne en skatt, noe som får Skrue til å bli rasende da han mente de var godtroende pattebarn. Der ser dermed ut til at Anton blir arvingen, selv om også Skrue synes dette er urettferdig. Stor blir overraskelsen når sjømannen kommer inn i rommet med en stor skattekiste, og tilbyr guttene halvparten. Dermed blir det offisielt Ole, Dole og Doffen som kommer til å arve Skrue! En liten ting man kan merke seg i den norske oversettelsen der Anton funderer over hva han skal bruke pengene på. I denne versjonen tenker han at han kan kjøpe et lodd på en bil, vinne den og selge den for å få mer penger, men når han finner et slikt lodd, bestemmer han seg for å gjemme pengene. I originalen tenker han "I'll buy a raffle ticket on a television set! Then I can get on all those giveaway programs!" En direkte oversettelse av dette passet nok dårlig i Norge i 1954 da TV var et ganske ukjent fenomen for de fleste.

Mange år senere lagde Carl Fallberg/Tony Strobl en remake av denne historien, som på langt nær er like sprek som originalene. Denne gangen står det bare mellom Donald og guttene, og Skrue lar dem få en del penger ved å trekke opp en kiste når de fisker. Donald inesterer pengene i båtutleie, noe som går heller dårlig, og nevøene hjelper en gammel gullgraver, noe som selvsagt går mye bedre. Selve avslutningen har en tvist dog, da ingen av dem er spesielt interessert i Skrue sine penger, da de heller vil fiske. Denne kunne leses i nr. 40/1962.

Nr.10, Donald Duck - Krigerske Bier Donald oppdager noen kasser fulle av bier i inngangspartiet sitt, og bestemmer seg for å kaste alt på søppel-dyngen. Vel hjemme igjen får han vite at det er nevøene som står bak dette, i regi av Hakkespettene (eller Grønnspettene som av en eller annen grunn brukes her). Sjefen for Spettene klarer å overbevise Donald om at nevøene må få beholde biene, ved å antyde at det bare er dårlige foreldre som ikke lar barna lære å kjenne naturen. Donald og nevøene klarer dermed å få til en slags ordning, men så gjør Donald tabben å benytte blomster-parfyme før han skal besøke Dolly, og dermed kaster alle biene seg over ham, og han havner på sykehuset, men til trøst får han en skive med honning av nevøene, som de hadde vunnet premie for.

En herlig kaos-tegning av Barks...

I nr. 46/2016 fikk vi historien "Hvem er Donald Duck?", skrevet av nordmannen Olaf Solstrand, der det er en kort referanse til denne og et par andre historier.

Nr.10, Den Lille Snille Ulven og Pinocchio Nok en gang dukker det opp en uventet gjest i en ulve-historie av Gil Turner. Denne gangen er det Pinocchio som kommer for å besøke Lilleulv noen dager, men når Storeulv får høre at nesen hans vokser hver gang han forteller en løgn, tenker han å tjene penger på dette. Han får samlet sammen et betalende publikum, og forsøker å tvinge Pinocchio til å lyve ved å true med å kle seg ut og fange grisene hvis han ikke gjør som ulven sier. Selvsagt går ikke ting helt som planlagt.

Nr.11, Donald Duck - Sjalu Værgud/Regnmakeren Denne måneden får vi swevert en av Barks mange ekspert-historier, og denne gangen er Donald ekspert regnmaker. Han har et fly, og med det former han skyene helt perfekt, slik at bøndene får akkurat så mye regn som de ønsker seg, og ikke en dråpe er utenfor det bestemte feltet. De få dråpene som treffer gjerdet er til og med flate på den ene siden. Donald har en svakhet dog, og dette er Dolly. Når han får høre at hun skal på landtur med Anton og Dagdriverklubben hans, blir han rasende av sjalusi og bestemmer seg for å ødelegge landturen deres ved å lage et veldig uvær over dalen der den skal være. Han lager full snøstorm for dem, men overdriver, noe som fører til at skyene over dalen fryser til is, og kan lande i hodene på de som er på landtur. Donald advarer dem, og de klarer å flykte før isen detter ned, men alle bilene deres blir knuste. Anton forteller villig hvem som står bak det hele, noe som fører til at Donald må ta en lang ferie i Afrika.

Nr.12, Donald Duck - Mager Jul 1954 avsluttes med en riktig morsom Barks-klassiker. Det er jul og Donald er kjempe-stresset for å få alt i orden. Han tror han har husket alt, og han har brukt opp alle pengene, da han til sin forskrekkelse oppdager at han har glemt å kjøpe julemiddag og bare har havregryn i skapet. Nevøene skulle dog spise julemiddag med Hakkespettene (eller Grønnspettene som blir brukt her), så han er alene i huset. Han får så en plan om å kle seg ut som en rik syd-amerikansk oljekonge som vil diskutere forretninger med Skrue etter en bedre middag på en restaurant. Problemet oppstår når regningen skal betales, for Donald har ikke penger til dette, og Skrue er for gjerrig. Til slutt blir Donald avslørt, noe som fører til at Skrue kjøper hele restauranten og Donald må jobbe i oppvasken til regningen er betalt. Noen ting å merke seg: Donald kaller seg Senor Petrolio De Vaselino, og pussig nok så benyttes det samme navnet i originalen. Senere utgir han seg for å være Hertugen av Bolini, som også er det samme originalt, og han omtales som verdens nest rikeste and! En annen ting er at vi nok en gang blir vitne til sensurering av begrepet 'kalkun', da det er dette som er middagen i originalen, men i den norske versjonen er det snakk om gås i stedet.

I originalen snakker Donald med syd-amerikansk aksent når han utgir seg for å være oljekonge. Denne detaljen forsvinner dessverre i den norske oversettelsen.

Nr.12, Den Lille Snille Ulven - Julemiddagen Storeulv klarer med stor bry å fange en trane som han ønsker å spise som julemiddag, men da den greier å komme seg løs, får ulven godt med juling og må rømme huset. I mellomtiden har Bamse og Mikkel kommet med middag til ulvene, slik at de kan feire jul sammen, men Storeulv tør ikke komme hjem igjen siden sønnen lager skyggebilder som får ham til å tro at tranen fortsatt er der. Tegnet av Gil Turner selvsagt. Det kommer nok ikke som noen overraskelse å høre at nok en gang kalkun-middagen Bamse og Mikkel kommer med blitt forvandlet til en gåse-middag.