Høydepunkter | 1955

1955 er nok en utmerket årgang som er full av Barks-klassikere og annet snadder. Dessverre er Gil Turner sine ulve-historier plutselig nesten forsvunnet fra bladet, og Champin har overtatt. Ingen dårlig erstatter, men Champin sine historier er et lite hakk svakere enn Turner sine, synes jeg, og tas derfor ikke med som høydepunkter.

Nr.1, Donald Duck - Med Penger Kan Man Klare Alt/Veddemålet 1955 begynner med eh herlig Barks-klassiker som også kan ha en litt dypere mening. Donald mener at han er ung og sterk og derfor kan gjøreting som Skrue ikke kan, på tross av alle pengene onkelen besitter. De inngår derfor et veddemål om hvem som kan bestige fjellet Djevelens Tann (Old Demon Tooth) først. Donald kommer best igang på tross av superdyre vitaminer onkelen har spist, og Skrue skjønner snart at han må finne på noe annet. Han kontakter derfor Zoo, og ved å dele ut en del penger, får han folkene der til å slippe ut masse ville dyr i fjellet. Disse skaper mye problener for Donald, men når han endelig når toppen, ser han at Skrue allerede er på plass, der han sitter og slapper av og ser på TV. Han hadde nemlig bygget en trapp opp fjellet ved hjelp av alle pengene. Så våkner Donald, da det hele bare var en drøm.

Barks hadde opprinnelig en annen avslutning på denne historien enn den endelige versjonen. I den opprinnelige versjonen så bygger Skrue virkelig en trapp opp fjellet med pengene sine, men så fant Barks ut at dette var litt for usannsynlig, slik at han endret de 3 siste panelene og lot det hele være en drøm. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i historier som på slutten viser seg å ha vært en drøm. men Barks gjorde nok det riktige valget her, når man tar i betraktning hvor glad Skrue er i pengene sine. Uten denne endringen ville denne historien minnet litt om historien "Statuekampen", der også Skrues forfengelighet blir viktigere for ham enn pengene. Til høyre kan vi se en rute fra den opprinnelige avslutningen.

Denne historien var faktisk ikke den første gangen Barks refererte til fjellet Demon Tooth, da han også benyttet det i historien "The Golden Christmas Tree" fra 1948. Denne het 'Du Gylne, Glitrende Tre" på norsk, og kan eksempelvis leses i boken "Fabelaktige Funn' fra 1996.

Barks var en mester i å vise menneskenes sanne natur, noe som kommer klart frem på side 2 i denne historien. Denne siden er bare helt fabelaktig!

Nr.2, Donald Duck - Reparasjonsverkstedet I månedens Barks-historie har Donald funnet ut at han er ekspert på å reparere ting, etter å ha lest en bok. Han setter derfor opp et verksted der han påstår han kan reparere alt mulig. Nevøene skaffer ham jobber, men det viser seg snart at enten er jobbene umulige (f.eks. trompet overkjørt av dampveivals), eller så klarer Donald å kludre det til slik at tingene blir fullstendig ødelagte. Han får sin store sjanse når han skal ordne støvsugeren til Dolly, men resultatet blir at den virker altfor godt og ødelegger først flere av tingene til Dolly, og deretter hele verkstedet.

Den norske oversetteren gjorde en liten feil i denne historien, da guttenes kommentarer i to ruter ble byttet om.

Det er laget flere forsider basert på denne historien, blant annet den som vises nedenfor, laget av William Van Horn i 1991.

Nr.3, Donald Duck - Den Tapre Stasjonsmester I denne Barks-historien har Donald blitt stasjonsmester på en øde stasjon oppe på fjellet. Problemene begynner når de får levert 10.000 kalkun-kyllinger, og mottakeren ikke kan hente dem med det første, på grunn av dårlig vær. Donald og guttene gjør sitt ytterste for å holde kyllingene varme og mette, selv om det går på bekostning av dem selv. Et enda større problem oppstår når et tog lastet med en gull-last verdt 10 millioner skal passere stasjonen, og skurken Skjeggepetter (Hairy Harry originalt) har lagt en diger stein på sporet for å rane toget, og tar våre venner til fange. Når toget kommer, klarer guttene å overvinne skurken ved å tre en kalkun-kasse ned over hodet hans, og deretter binde ham. Donald greier å stoppe toget, og når de tar kassen vekk fra skurken, ser de til sin overraskelse at kalkunene har spist opp alt håret hans. Doald får belønning av Skrue (som eier jernbanen og gull-lasten), som går på at etter 'bare' 60 år i jobben, vil han få en pensjon på 100 kroner måneden. Ikke så mye interessant å tilføye på denne historien, men man kan nevne at Hakkespettene nok en gang blir kalt Grønnspetter.

Nr.4, Donald Duck - Hunden som Snakket Månedens Barks-historie er riktig fornøyelig. Mens guttene irriterer Donald ved å mase om å få en snakkende hund, finner Donald ut at han vil være med i et spørreprogram på TV, der man kan vinne 1000 kroner ved å svare på et enkelt spørsmål. Det viser seg dog at det er vanskelig å bli deltager i programmet, for man må ha gjort noe enestående og ha kommet i avisen for å få innpass. Dermed begynner Donalds bestrebelser for å komme i avisen. Først forsøker han å svømme over fjorden, samtidig som han balansere en appelsin på en makaroni (spaghetti), men han kommer bare et lite stykke før den blir våt, slik at appelsinen faller ned. Så blir han slukt av en hval, for å spasere ut av gapet dens noen timer senere, men dette er ikke uvanlig nok, da en herre ved navn Jonas gjorde det samme et par tusen år tidligere. Deretter lager han en makaroni (spaghetti) som er to mil lang, men heller ikke dette hjelper, så lenge han ikke klarer å spise det hele i en jafs. Litt senere får faktisk nevøene tak i en talende hund av Petter Smart, da han har funnet opp et snakke-apparat for dyr. De får også med seg et ekstra apparat. Donald knabber hunden for å vise den til TV-sjefen, og nå ser det ut til at Donald får være med i programmet, men når sjefen får vite at Ole, Dole og Doffen har en katt som kan synge, blir Donald glemt igjen. Guttene opptrer med katten, og får deretter konkurranse-spørsmålet "Hva er det for et dyr som sier mjau og fanger mus?", noe de presterer å svare 'Uglen" på, og dermed blir det ingen penger på noen. Dette gjør Donald så frustrert at han pantsetter TV-apparatet, mens den talende hunden kommer med standard-frasen sin "Det er dårlige tider, ikke sant!", noe Donald er helt enig i. Det må kanskje ha vært litt fremmed-artet for norske lesere å lese denne historien, da TV er et sentralt begrep her, mange år før dette ble vanlig her til lands. Noen endringer i den norske utgaven er det dog blitt. I originalen var premien i konkurransen 1000 dollar, noe som er adskillig mer enn 1000 kroner i den norske varianten. Når Donald ser en deltager i konkurransen på TV, får deltageren spørsmålet "Hvor mange ben gar en nyfødt kalv?" i den norske utgaven, men i originalen er spørsmålet "How many states in the 48 states?". Når TV-sjefen gir Donald eksempler på hvordan andre deltagere har kvalifisert seg til konkurransen, sier han i den norske utgaven at en av deltagerne svømte fra Horten til Moss med et tent lys i munnen, men i originalen var det " The Catalina Channel". I den norske utgaven står det bare at katten kan synge, men i originalen nevnes det at den kan synge opera på seks forskjellige språk, inkludert siamesisk, og når katten synger på scenen så synger den "Oh, mein Papa" i den norske utgaven, men "O sole mio" i originalen. Også spørsmålet guttene får av TV-verten blir litt annerledes i den norske enn i den amerikanske, da original-spørsmålet er "What animal can see in the dark and catches mice?", og det kan vel da kanskje diskuteres om ikke svaret "owl" burde ha vært godkjent også?

Nr.4, Den Lilke Snille Ulven - Hvem er redd for... Denne måneden varter bladet opp med en herlig ulve-historie av Gil Turner. Storeulv nyter sin status som det sterkeste og farligste dyret i skogen, men så dukker Svarte-Petter opp, noe som medfører at de andre dyrene ikke er redde for ulven lenger. For å få tilbake sin posisjon, bestemmer han seg for å fange en av grisene i en snare, men ved en feiltagelse fanger han Svarte-Petter i stedet. Skurken blir overlevert til politiet, og på den måten får Storeulv tilbake sin status.

Det er en morsom ting som er verdt å nevne angående denne ulve-historien. Når Svarte-Petter dukker opp, så vet ikke ulvene først hvem han er, så Lilleulv kontakter Storebror for hjelp. Grisen er tydeligvis en ivrig leser av Walt Disney's Comics and Stories, for han kommer ut med en bunke blader, derimot det som vises under, og forsiden på dette bladet er faktisk virkelig, da dette er forsiden fra WDC #125 (Lilleulv-historien er originalt fra #135). I Norge ble denne benyttet i nr. 4/1952, også vist under. Når Lilleulv får se dette bladet, utbryter han at Svarte-Petter er en sjørøver. Hvis man ser i WDC #125, så kan man lese en del av historien "Mighty Whale Hunter", og i denne serien er faktisk Svarte-Petter nettopp dette, så her er ting ganske autentiske. Denne versjonen er ikke publisert i Norge, men det er en re-make av Gottfredson's klassiker fra 1938 med samme navn (Hvalfangerne på norsk), som man bl.a. kunne lese i boken 'Jeg, Langbein'.

Nr.5, Donald Duck - Flaks og Uflaks/Perlehalsbåndet Månedens Barks-historie handler nok en gang om Donald som vil konkurrere med Anton og flaksen hans. Etter at Anton har vunnet en mengde premier på basar, tror Donald at lykken endelig har snudd når han selv vinner en gammel stol. Anton finner dog et kart gjemt inne i stolen, og kartet viser hvor et nedgravd perlekjede er nedgravd. Anton gidder ikke å grave, så ved å kle seg ut som trollmann, lurer han Donald til å gjøre dette, og også til å gi fra seg kjedet til den falske trollmannen, etter at han har funnet det. For å ydmyke Donald enda mer, får han laget et falskt kjede som Donald tror er det ekte. Donald gir det falske kjedet til Dolly, som straks oppdager forfalskningen, mens Anton fryder seg. Spillet til Anton blir avslørt til slutt av Ole, Dole og Doffen, og en rasende Donald begynner å kjeppjage fetteren.

Neste gang vi fikk lese denne historien i Donaldbladet var i nr. 23/1973, og dette bladet var prydet med en forside basert på denne historien. Det er usikkert hvem som tegnet denne, men det var ikke Barks i hvert fall. Jeg tipper Nils Rydahl.

Nr.6, Donald Duck - Mektig Musikk Månedens Barks-klassiker er en av de virkelig store. Guttene beundrer forskjellige sangere og musikere som de ser på TV, og forsøker å få onkelen til å skamme seg fordi han bare er altmuligmann på Margarinfabrikken. De vil at han skal være en berømt musiker også. Når de så begynner å skryte av sangstemmen hans, begynner snøballen å rulle, og Donald begynner å øve på synging ustanselig. Etterhvert finner han ut at han skal bli musiker i stedet, og han begynner å dra forskjellige instumenter hjem, det ene mer bråkete og større enn det andre. Til slutt får han tak i et instrument laget av lokomotivfløyter, og nå blir han faktisk berømt. Guttene har oppnådd det de ønsket, men nå er de så utslitte av det konstante spetakkelet og mangel på søvn, at de er misunnelige på en gutt hvis far arbeider på Margarinfabrikken. Også i denne historien er det en del morsomme ting å merke seg hvis man sammenligner med originalen. For det første så jobber Donald på Skunk Oil Factory i originalen. Videre, i den norske versjonen så beundrer guttene sangeren Sølve Gullstrupe og musikeren Tangento, men i originalen er dette Perry Cougar og Lizardaze, som er omskrivinger av Perry Como og Liberace. Tilsvarende omskrivinger i norsk blad ble først vanlig mye senere. For det tredje så nevner Donald at han ønsker å se sportsnyhetene på TV, men i originalen er dette wrestling, og her antar jeg at han tenker på fribryting, en sport som var ganske ukjent i Norge på denne tiden. Man kan også se litt på sangene som Donald synger. I den norske versjonen hører vi strofer fra "Jeg elsker Dig (Min Tankes Tanke ene Du er vorden)", laget av Grieg med tekst av H.C.Andersen, fremført av bl.a. Kirsten Flagstad, "Ved Rundarne (No ser eg atter...) av Aasmund Olavsson Vinje med toner av Grieg, "Carmen", "Se Marie hva jeg bringer" fra Ibsens verk, "Sølvet det er seg så edelt er malm", også fra Ibsen sitt verk, samt diverse annet. Donald er med andre ord overraskende kulturell her!

Også denne historien fikk senere en forside tegnet av Nils Rydahl. Denne kunne vi se i nr. 4/1972 da historien ble trykket på nytt.

Nr.7, Donald Duck - Vidundermelet Månedens historie av Barks handler om at Donald skal være dørselger og selge et nytt mel produsert av Skrue sin mølle. Problemet er at han har fått med seg mel beregnet på utenlandsmarkedet, så han forstår ikke oppskriften på mel-pakken, så han vet ikke hvor mye av melet som skal brukes for å lage bakst. I de to første husene der han skal demonstrere melet benytter han derfor altfor mye, med katastrofalt resultat. I mellomtiden har Skrue oppdaget feilen, og forsøker forgjeves å innhente Donald, og det viser seg at i husene Donald har besøkt, bor det folk som er viktige for forretningene til Skrue. Når Donald oppsøker det tredje huset, har han omsider skjønt at han bare skal bruke en svært liten mengde mel, men dette vil ikke damen som bor der høre på, så hun lesser oppi mye mer, med det resultatet at hele huset sprenges av den hevete deigen, og blir endret til et svært honningkakehus, noe hun alltid hadde ønsket seg. I originalen står det at oppskriften er skrevet på Sowbuggian, men i den norske versjonen er det Kaudervelsk (fra tysk kauderwelsch, omdannelse av kaurerwelsch, sammensatt av tysk dialekt (tyrolsk) kauer, form av stedsnavnet Chur, navn på sveitsisk by, og welsch; se velsk, påvirket av eldre tysk, tysk dialekt kaudern 'snakke uforståelig'). En annen forskjell er at i den norske versjonen så nevner Donald at han har bare to oppskrifter, en med sitronsmak og en med sjokoladesmak, men i originalen er dette vanilje og pistasje. Den merkeligste forskjellen er likevel betydningen av damen i det tredje huset. I den norske versjonen heter hun Frøken Ulla Allehånde, er husstell-lærerinne, og skulle lære alle elevene sine å bruke vidundermelet til Skrue. I originalen heter hun Miss Penny Wise, og det virker som at Skrue frykter henne, se bildet under.

I originalen står det at oppskriften er skrevet på Sowbuggian, men i den norske versjonen er det Kaudervelsk (fra tysk kauderwelsch, omdannelse av kaurerwelsch, sammensatt av tysk dialekt (tyrolsk) kauer, form av stedsnavnet Chur, navn på sveitsisk by, og welsch; se velsk, påvirket av eldre tysk, tysk dialekt kaudern 'snakke uforståelig'). En annen forskjell er at i den norske versjonen så nevner Donald at han har bare to oppskrifter, en med sitronsmak og en med sjokoladesmak, men i originalen er dette vanilje og pistasje. Den merkeligste forskjellen er likevel betydningen av damen i det tredje huset. I den norske versjonen heter hun Frøken Ulla Allehånde, er husstell-lærerinne, og skulle lære alle elevene sine å bruke vidundermelet til Skrue. I originalen heter hun Miss Penny Wise, og det virker som at Skrue frykter henne, se bildet under.

Nr.8, Donald Duck - Racerkjøreren Morsom og fartsfull historie av Barks denne måneden. Donald har fått dilla på å kjøre mini-racerbil, og endelig får han sjansen til å forsøke seg i et løp, men ting går selvsagt ikke så bra. I første forsøk så kjører han i feil bil, i andre kjører han feil vei, og i tredje så snurrer han rundt slik at han kjører over målstreken baklengs og med hjulene opp. Samtidig er nevøene der med leke-bilene sine, noe som også gjør Donald til latter. Eieren av bilen blir nå lei av Donald sine mislykkete forsøk, og bestemmer seg for å kjøre selv, og la Donald dytte ham i gang, men nå hekter kjørebrillene til Donald seg fast i bilen, og han må avbryte løpet. Donald blir nå satt til den usleste jobben på banene, nemlig å tynge ned valsen som skal preparere den, men da han ikke veier så mye, bestemmer han seg for å ta noen tunge kasser under armene for å få mer tyngde. Uheldigvis er det spiker i kassene, og uten at Donald merker det, blir disse strødd utover banen, noe som medfører at alle bilene punkterer og alle førerne får spiker i føttene. Publikum blir rasende og vil se et løp, men den eneste bilen som er hel, er Donald sin, og han er også den eneste føreren med friske føtter, så det hele ender opp med et løp mellom ham og nevøene i sine lekebiler. Også dette løpet klarer Donald å tape, da bilen klistrer seg fast i en tyggis Donald kastet fra seg. I skam reiser Donald til Sydpolen.

Den neste gangen vi kunne lese denne historien var i nr. 3/1973, og da var forsiden preget av denne historien. Denne ble tegnet av Nils Rydahl.

Nr.9, Donald Duck - Den Store Fiskekonkurranseb I månedens Barks-klassiker er Donald og nevøene på ferietur, og bestemmer seg for å delta i en lokal fiske-konkurranse for å vinne en lekker bil. Selvsagt dukker Anton opp også, og klarer å forhindre at Donald får halt opp en kjempe-fisk. Imens treffer guttene på en gammel indianer som har vunnet konkurransen mange ganger tidliger, og med hans hjelp får de fanget en enda større fisk. Guttene planlegger å feste fisken på kroken til Donald, men idet han skal til å få den ombord i båten sin, blir han truffet av en racer-båt, og fisken flyr gjennom luften og havner i båten til Anton, som derned vinner konkurransen. Donald er dog heldig likevel, for i racer-båten befinner det seg en liten forskremt jente, og Donald klarer å få kontroll over båten, like før den kolliderer med et skjær. Faren til jenten er styrtrik, og som belønning får Donald råd til å kjøpe seg en bil som er mye flottere enn den Anton vant, til Antons ergrelse.

Denne historien markerer en endring som ble gjort i WDC nå, da dette er første gang at åpnings-siden starter med et panel som går over en halvside.