| Sammensetningen av bladet i 1955 er ekstremt likt den for 1954. Så langt har jeg ikke funnet andre årganger som ligner så mye på hverandre som disse to. I 1955 er det 370 tegneserie-sider totalt, der 43,2%% er dedikerte til Donald og co, 13,0% til Mikke og co, 25,9% til ulvene og grisene, 5,9% til Bestemor Duck, og 9,7% til Lille Hiawatha. Alle disse tallene er omtrentlig de samme som året før. Den eneste lille forskjellen er at Snipp og Snapp er tilbake i bladet med en enkelt historie etter å ha vært bort fra det siden 1950. Ellers kan man merke seg at Bestemor Duck ikke har så mange sider som det hun hadde i 1951 - 1953, men antallet historier med denne figuren er ikke redusert så mye, det er bare historiene som nå er mye kortere, stort sett bare 2 sider. |
Selve oppbyggingen av bladet er også veldig likt foregående år. Bladet startet alltid med en søndags-stripe med Mikke Mus eller Langbein, men til forskjell fra 1954 så er det stor variasjon på hvem som tegnet disse. Etter dette kom det alltid er Barks 10-sider.
Etter Barks-historien kom det alltid en side med Mikke Mus, men i motsetning fra 1954 der alle disse var tegnet av Manuel Gonzales, benyttes nå også andre tegnere som Dick Moores, Paul Murry og Phil DeLara. Etter denne kom det alltid en historie med ulvene, men Gil Turner er ikke så enerådende lenger, da flere andre tegnere også benyttes, og de fleste av disse historiene er faktisk tegnet av Ken Champin.
I 1954 pleide vi å få to oppgavesider etter ulve-historien, men i 1955 er det som oftest en kort Bestemor Duck-historie, for det meste tegnet av Paul Murry, før vi få oppgavene. Resten av bladet ble fylt opp av en mengde Donald Duck-striper av Al Taliaferro, pluss en litt lengre historie med ymse karakterer som Lille Hiawatha, Pluto, Mikke Mus, og Snipp og Snapp.
