| Carl Barks holder seg stabilt på topp angående andel sider i bladet, da han også i 1955 har en 10-sider i hvert eneste nummer. Dette utgjør 32% av sidene, et antall som har vært omtrentlig det samme siden 1952. | |
| Andreplassen er en stor overraskelse, da den går til den relativt nye tegneren Ken Champin. Han har 21% av sidene og han tegnet hovedsaklig historier med ulvene, men også med Lille Hiawatha og Snipp og Snapp. Hans store andel går sterkt på bekostning av Gil Turner som hadde 19% i 1954, men bare 2% i 1955. Dette er dog det eneste året Champin har gjort seg gjeldende i stor grad, da han alle andre år er nesten borte fra bladet. | |
| I likhet med året før tar Al Taliaferro tredjeplassen, men han har en svak nedgang, da han har 11% av sidene dette året. | |
| Etter å ha hatt noen svake år de tre foregående årene, begynner Paul Murry å gjøre seg gjeldende igjen. Han klarer fjerde-plassen med 8% av sidene. | |
| Femteplassen med 5% går til nykommeren Phil DeLara. DeLara var en tegner som ikke holdt seg til spesielle figurer, men tegnet stort sett alle. | |
|
Den første nye tegneren vi får se arbeid av dette året er Phil DeLara. I nr. 5 får vi faktisk to historier tegnet av DeLara, først en historie med ulvene, og deretter en med Bestemor Duck. Ulvehistorien handler om at Storeulv har lest i avisen at det er hans lykkedag, noe som gjør at han er sikker på at han skal kunne fange grisene, men i stedet blir han forfulgt av uhell. Senere får han vite at avvisartikkelen var blitt byttet om. Bestemor Duck-historien handler om at Donald og Dolly kjøper ny lampe til Bestemor, men at hun misforstår hvordan den skal monteres. DeLara ble født i 1914, og i likhet med mange andre tegnere begynte han som animatør hos Warner Bros. Han var også tegner for flere forskjellige selskaper, og ved siden av Disney-serier har han også tegnet figurer som Daffy, Snurre Sprett, Hakke Hakkespett, Familien Flint, Jetsons, Scooby-Doo og Rosa Panteren. Da Disney-konsernet begynte med serier for utenlands-markedet, var han en av tegnerne som var med på dette. Hans eldste Disney-tegneserie er "The Pelican and the Snipe" som ble utgitt i bladet Silly Synphonies nr. 2 i 1953 i Statene. Denne er ikke utgitt i Norge, og er en tegnet versjon av kortfilmen med samme navn. DeLara tilhører ikke favoritt-tegnerne mine. Tegningene virker litt enkle, og han er vel kanskje den første av de litt svakere tegnerne vi fikk stifte bekjennskap med i det norske Donald-bladet. Tegningene hans er også lett å kjenne igjen hvis man ser på bi-personene i seriene, da disse ofte ligner mer på bjørner enn hunder, som er mer vanlig. DeLara gikk bort i 1973. |
 |
Nedenfor er åpnings-siden på DeLara sin første Disney-tegneserie, "The Pelican and the Snipe". Serien (og kortfilmen) handler om en pelikan og en snipe som holder til på toppen av er fyrtårn. Pelikanen har for uvane å fly i søvne, så snipen må holde øye med ham hver natt slik at han ikke kommer ut for uhell. Pelikanen innser ikke problemet, og snipen er helt utkjørt i mangel på søvn.
|
Den andre nye tegneren dette året er Jim Pabian. I nr. 6 får vi en 1-sider med Mikke og nevøene som handler om at Tipp og Topp får beskjed av Mikke om å rydde opp i lekene sine, men da de ikke får plass til alt i leke-kassen, gjemmer de resten i kjøleskapet. Pabian ble født i 1909 og jobbet først som filmprodusent for tegnefilmer, men gikk senere over til tegneserier for Disney og Walter Lantz. På 60-tallet begynte han med Tom og Jerry-tegnefilmer. Det finnes bare en liten håndfull Disney-tegneserier med Pabian, noe som er synd, da han var en dyktig tegner. Her til lands er vel den herlige Mikke/Langbein-historien "I Klovneland" mest kjent, og denne kunne vi lese i nr. 25-28/1963, se Høydepunkter for den årgangen. Pabian gikk bort i 1996. |
 |
Dette er en-sideren med Pabian som vi kan lese i nr. 6.
