1956 er nok en utmerket årgang med mye Barks-moro og annet gøy!
Nr.1, Donald Duck - Nattevakten Årgangen begynner sterkt med en herlig Barks-klassiker. Donald har fått jobb som nattevakt på et havnelager, der det oppbevares masse verdifull silke. Problemene starter når han ikke klarer å komme seg i seng i tide, slik at når vakten starter er han stuptrøtt. Han får en revolver av mannen han skal avløse, for å kunne forsvare seg mot eventuelle skurker. Mange morsomme situasjoner oppstår når nevøene gjør alt de kan for å holde onkelen våken. Til slutt må de gi tapt, og Donald sovner. Mens han sover, dukker to skurker opp. Akkurat da drømmer Donald at han er en cowboy som må redde Dolly fra en slemming, og dette medfører at han begynner å skyte i søvne, noe som skremmer vekk de virkelige skurkene. Donald blir dermed, ganske ufortjent, dagens helt. |
![]() |
![]() |
![]() |
Sommer i Norge. | Vinter i U.S. |
Nr.2, Donald Duck - Maurkrigen Også i nummer 2 dette året får vi en Barks-klassiker, denne gangen av det mer ordinære slaget. Donald vil at nevøene skal studere maurene for å se hvor flittige de er. Dette medfører at de kjøper en maurfarm i en boks i en dyrehandel. Etterpå får de et brev fra Bestemor om at de er inviterte til henne, så Donald er hjemme alene, uten å være klar over at maurene befinner seg i kottet. Ved et uhell går det hull på boksen, og maurene begynner å spise opp alt mulig i huset, og resten av historien skildrer Donalds kamp mot maurene. I originalen får vi vite at det er Antofagasta Ax-Tootheth Ants. |
![]() |
Nr.2, Den Lille Snille Ulven Samme nummer varter også opp med en 5-Siders historie med ulvene og grisene. Den er skrevet av Charles Beaumont og William F. Nolan, og selv om den er relativt kort, kan den regnes som en klassiker, da den berører selve det eksistensielle ved Storeulv. Storeulv har skaffet seg en spesial-laget frakk/jakke som inneholder bl.a. en rakett-krage og en hov. Med denne jakken blir det relativt lett for ulven å fange grisene, men Lilleulv og grisene kommer opp med en plan etter at de er fanget. De setter nemlig spørsmål med hva ulven skal foreta seg etter at grisene ikke er mer. Storeulv vurderer dette, og foreslår at han kan jo lese eller spille sjakk, men kommer fort til at livet ville ikke ha noen mening etter grisenes bortgang, så han slipper dem fri, for å kunne ta opp jakten på ny, da det er selve jakten han gleder seg over. På mange måter slår denne historien litt beina under alle påfølgende historier der ulven jager grisene i den henseende å spise dem, men dette bør man vel kanskje helst forsøke å overse. |
![]() |