Bildet ved siden av er hentet fra 'Gode Gamle Tiøringen Min' som vi i helhet kunne lese i nr. 23. Legg merke til at vi her får vite Skrues vitale mål!
| Tony Strobl er fortsatt på topp, og er omtrent like mye benyttet som året før, dvs. 24% av sidene. | |
| Jack Bradbury er gått opp på andreplass og har 19% av sidene, en beskjeden fremgang fra året før. | |
| På tredjeplass kommer Paul Murry med 18%, omtrent det samme som året før. | |
| Årets 'taper' er dessverre Carl Barks som er kommet helt ned til nummer 4. Han har nå bare 10% av sidene, og dette er det laveste han har hatt siden bladet begynte å bli utgitt. Noe av årsaken til dette, kan forklares ved mangelen på fortsettelseshistorier dette året, der Barks har pleid å ha relativt mange av disse. På den positive siden, er at det som finnes av Barks dette året, holder en meget høy kvalitet. Barks nærmer seg nå pensjonsalderen, men på slutten av sin karriere, gjorde han et kjempeløft med seriene sine. Noen få år tidligere, hadde han en viss tendens til å resirkulere sin gamle ideer, men nå har seriene hans fått en ny glød, en glød som kan sammenlignes med den han hadde på begynnelsen av 50-tallet. Bildet ved siden av er hentet fra 'Gode Gamle Tiøringen Min' som vi i helhet kunne lese i nr. 23. Legg merke til at vi her får vite Skrues vitale mål! |
|
| På 5. plass kommer Nils Rydahl, samme plass som året før. Det er likevel en viss tilbakegang, da han nå bare har 5% av sidene. | |
| Også dette året er det flere nye tegnere i bladet. Førstemann er Fred Abranz som dukker opp i nr. 34 med en 10-siders Skrue-historie, og selv om dette nummeret kom relativt seint på året, var det nesten 50 sider med denne tegneren i 1964. Toppåret hans var i 1965, og også i 1966 fikk vi se mye til ham, men etter dette forsvant han nesten fullstendig fra bladet, og godt var det! Abranz ble født i USA i 1909. Han lagde opprinnelig tegnefilmer, hovedsaklig Daffy Duck og Bippe Stankelbein. Rundt 1950 forlot han Warner Studio og begynte å gjøre tegneserier for Western, hovedsaklig med figurer fra Warner, slik som Daffy, Snurre Sprett og andre. Han var også den første tegneren av en Tom og Jerry-tegneserie. Etter å ha jobbet noen år med dette, sluttet han i Western, og begynte å jobbe for Walt Disney Productions, og da hovedsaklig med serier som var beregnet for utenlandsmarkedet. Abranz var langt fra noen god Disney-tegner, faktisk en av de dårligste, etter min mening. Han var i høyeste grad medvirkende til at Kommersialismen var så utbredt i årene 1964 til 1966. Tegningene virket slurvete, og spesielt endene hans så merkelige ut. Abranz tegnet alle slags Disney-figurer. Han døde i 1992. | |
| En annen ny tegner er Wolfgang Schefer. Denne tegneren ble aldri så mye benyttet i bladet,og det var nesten bare i årstallene 1964-1966 vi fikk se denne tegnerens arbeid. Han tegnet nesten bare historier med ulvene og grisene, men første gang vi får stifte bekjentskap med denne tegneren var i nr. 27 dette året, og det var med en Lille Hiawatha-historie. Det blir publisert 39 sider med denne tegneren dette året, og det blir omtrent det samme i de to påfølgende årene. Schaefer skrev ikke historiene han tegnet selv. Disse er hovedsaklig skrevet av Katja Schaefer (kone/søster?). På 70-tallet ble serier med denne duoen mer sjeldne, og lite av det er utgitt i norsk Donald-blad. Deres siste historie ble laget i 1976. | |
| Sistemann ut er Luis Destuet. Han var en Argentinsk tegner som arbeidet for den Brasilianske Disney-produksjonen. Han begynte allerede på 40-tallet med å lage Disney-serier, og han lagde spesielt mange serier med Donald Duck og Jose Carioca i hovedrollen. Det er mulig at denne tegneren har en høy status i Sør-AMerika, men skal man kun dømme etter de få seriene som er publisert i det norske Donald-bladet, så er dette noe av det værste jeg har sett. Tegningene mangler fullstendig bakgrunner, og figurene ser mildest talt merkelige ut, der armer og bein går i alle retninger. Heldigvis ble denne tegneren svært lite benyttet. Antar dette var for dårlig, selv i kommersialismens gullalder. | |