Som vanlig er Tony Strobl på topp når det gjelder antall sider i bladet. Denne gangen har han 24%, noe som er litt fremgang fra året før.
|
 |
I likhet med året før, tas andreplassen av Jack Bradbury. Han har 13% av sidene, omtrent tilsvarende som året før.
|
 |
Amerikaneren Jim Fletcher suser rett inn på 3. plass, så vidt slått av Bradbury. Han har også 13% av sidene. Dette er uten sammenligning toppåret for denne tegneren, noe som gjenspeiles i at dette også er et av de årene kommersialismen var mest utbredt.
|
 |
Nummer 4 er Paul Murry, og denne gangen har han bare 7% av sidene, noe som gjør dette til den svakeste årgangen for denne tegneren helt siden enkelte årganger tidlig på 50-tallet. Vi må også gå helt frem til 1973 for at hans andel skal bli så lav. Murry's lave andel var også en medvirkende årsak til at denne årgangen er en av de svakeste på 60-tallet.
|
 |
Også Carl Barks faller katastofalt dette året, og er nede i bare 7%, noe som gir 5. plass. Dette er Barks laveste andel noensinne frem til dette tidspunkt, og i likhet med Murry's lave andel, er dette en vesentlig årsak til at årgangen ikke er spesielt god.
|
 |
Også dette året kommer det et par nye tegnere. Den første av disse er italieneren Giuseppe Perego, som faktisk ikke er helt ny i bladets sammenheng, da han tegnet forsiden på et blad utgitt i Norge i 1964. Perego ble aldri mye benyttet i det norske Donald-bladet, og bra er det, for han regnes vel for å være en av de svakere Italienske tegnerne. Norske lesere kjenner han kanskje best fra å ha tegnet mange av 'mellomspillene' i de tidligste pocket-bøkene, det vil si disse små, irriterende historiene mellom de vanlige historiene som skulle binde disse sammen i en helhet, men som mer ofte virket negativt inn på ellers så utmerkete fortellinger. Perego ble født i Italia i 1915, og begynte å tegne for det Italienske Disney allerede så tidlig som i 1952, og hans første historie het 'Topolino e il satellite artificiale'. Denne er ikke publisert på norsk. Han tegnet helt frem til 1982, og har en imponerende produksjon bak seg. Hans eldste historie vi har sett her til lands, var 'Donald Duck og Modellskolen', som finnes i pocket-bok nr. 3. Denne er fra 1954. Perego har også tegnet en del serier som ikke er Disney-relaterte, deriblant Zorro. Originaltittelen på historien vist her, er 'Paperino al Luna Park', og den er fra 1961. |
 |
Den andre nye tegneren er Giulio Chierchini, og han får vi stifte bekjentskap med allerede i det første nummeret dette året, i fortsettelsesserien 'Onkel Skrue og Fingeravtrykknøkkelen', laget i 1963. Chierchini er en middels Italiensk tegner, og er en typisk representant for den realistiske stilretningen. Han ble født i Italia i 1928. Han begynte karrieren sin i 1947 med å lage tegnefilm, men i 1953 begynte han med tegneserier i stedet, først som tegner, senere også som skribent. Til å begynne med arbeidet han som tusjer for Giovan Battista Carpi (omtalt i 1965-årgangen), men fra 1956 begynte han å tegne alt selv. Hans første serie som selvstendig tegner, het 'Topolino e la Freccia Rossa' (Mikke Mus og den røde pil), men denne er ikke publisert i Norge. Den eldste historien tegnet av Chierchini som vi har sett her til lands, er 'Donaldi Khans Eventyr', utgitt i Pocket-bok nr. 49. Denne er fra 1961. Så vidt jeg vet er Chierchini fortsatt en aktiv tegner av Disney-serier.
Chierchini er også kjent for mannen bak 'Little Gum', en figur fra en annen dimensjon som lever av tyggegummi. Han har også muligheten til å endre strukturen på tyggegummien, slik at denne kan ta hvilken som helst form. Den første historien med denne figuren, kan vi lese i Pocket-bok nr. 106.
|
 |