| Også dette året er det gledelig at Carl Barks er den mest benyttete tegneren. Faktisk så inneholder hvert eneste nummer en 10-sider av denne mesteren, og dette utgjør 32% av alle sidene, omtrentlig det samme som året før, | |
| På andreplass har vi igjen ulve-tegneren Gil Turner med 18% av sidene, en beskjeden tilbakegang fra fjoråret. | |
| Også tredjeplassen er den samme som fjoråret, nemlig Al Taliaferri, som har 12% av sidene, omtrentlig det samme som i 1952. | |
| Frank McSavage kommer inn på fjerdeplass med 10% av sidene. Han tegnet en rekke historier med Bestemor Duck, som vi fikk se i bladet dette året. | |
| Den utmerkete tegneren Carl Buettner tar femteplassen med 6% av sidene. Vi fikk se ham tegne serier med De Syv Dverger, Pinocchio, og med ulvene. | |
| Den første nye tegneren dette året er den usedvanlige dyktige Carl Buettner. Han ble fldt i Minneapolis i 1903. I 1926 fikk han jobb i Fawcett Publication, der han tegnet lettere erotiske tegninger til diverse publikasjoner. I 1937 begynte han å jobbe for Walt Disney Studio, men allerede året etter sluttet han for å begynne med andre ting. I 1942 begynte han å jobbe for Western Publishing, og snart begynte han å tegne historier for bladet "Walt Disney's Comics and Stories", som hadde startet opp et par år tidligere. Dette bladet hadde opprinnelig bare inngoldt gamle stripe-serier fra Taliaferro og Gottfredson, men begynte nå også å få nytt materiale fra Buettner, Barks og Kelly. Hans aller første historie var "Karnevalskongen" med José Carioca i WDC 27. Denne kunne vi lese i Norge i nr. 39/2001. De fleste av historiene hans omhandler skogens skapninger som Bucky Bug, Dumbo, Snøhvit osv., men størst betydning skulle han få for serien om ulvene. Den store stygge ulven hadde forekommet i diverse kortfilmer, og i en av disse hadde han også hatt tre slemme sønner. Noen av disse filmene ble det også laget tegneserie-versjon av, men nå lagde Buettner en helt ny versjon med ulvene. I denne versjonen så hadde alle de tre små grisene overlevd, og i tillegg så hadde han nå bare en eneste sønn, og han var snill (selv om han ble kalt "Li'l Bad Wolf"), og han var venn med grisene. Det var altså Buettner som lagde Lilleulv slik vi kjenner ham i dag. Den første historien Buettner lagde med ulvene ble utgitt i WDC 52 i 1945, men her i Norge kunne vi ikke lese denne før i nr. 4/2005 med tittelen "Rett i Fella". Senere i karrieren tegnet han førre Disney-serier, men han tusjet en del serier som andre hadde tegnet, og han lagde en rekke forsider. Han tegnet også serier med Snurre Sprett, Hakke Hakkespett og Tarzan. Buettner gikk bort i 1965. |  |
| Her er er eksempel fra bladet "Saucy Stories" som Buettner tegnet på midten av 30-tallet. |  |
Her ser vi den aller første serien som Buettner lagde for WDC.
Og her ser vi Lilkeulv for aller første gang, i Buettner sin strek.
Den andre nye tegneren er Lee Hooper. Hooper ble født i 1917 i Chicago og tegnet bare et fåtall Disney-serier fra 1950 og utover. De første seriene hans ble publiserte i bladet Wheaties Premiums, som var et reklame-blad for nettopp dette. Snart fikk han også oppdrag for de mer ordinære utgivelsene, og de fleste av seriene han tegnet hadde Lille Hiawatha som hovedperson, men han tegnet også noen serier med Mikke Mus. På midten av 50-tallet var han mest tusjer på andres tegninger, og på slutten av 50-tallet var han stort sett illustratør for diverse oppgave-sider. Senere jobbet han med ikke-Disney figurer som Yogi Bear og Flintstones.
Nedenfor ser vi åpningsruten i Lille Hiawatha-historien som Hooper tegnet, og som vi kunne lese i nr. 10/1953.
Nedenfor er en liten smakebit fra den aller første Disney-serien Lee Hooper lagde. Denne ble utgitt i
Wheaties Premiums i 1950, og hadde tittelen Mickey Mouse Roving Reporter, og den handler om Mikke og Langbein som jobber for en avis og skal finne nyheter.
