Som nevnt var det mye Mikke Mus dette året, og dette gjenspeiles i hvilke tegnere som ble benyttet. For første gang er Paul Murry pa topp med hele 20% av sidene. Dette er dermed et av topp-årene for denne tegneren. Bare i 1967 var andelen større. | ![]() |
På en god andreplass følger
Jack Bradbury med 19% av sidene. Ogsa Bradbury tegnet mye Mikke Mus, men
han tegnet også alt mulig annet. Dette er et av toppårene for denne
tegneren, og bare i 1959 har han større andel av bladet.
Carl Barks er dyttet ned til 3. plass med 17% av sidene, noe som er en viss tilbakegang fra året før. Han tegnet utelukkende Donald&Co. | ![]() |
Pa 4. plass kommer Tony Strobl. Dette året har han bare 16% av sidene, noe som er uvanlig lavt for denne tegneren i denne perioden av bladet. Både før og etter dette året var hans andel betydelig høyere. | ![]() |
Pa 5. plass kommer Al Hubbard med 12% av sidene. Dette er en liten tilbakegang fra året før som var toppåret hans, men likevel langt mer enn hva han ble benyttet andre år. Han tegnet hovedsaklig Fant og Snipp og Snapp, men enkelte andre serier forekommer og. | ![]() |
Det ble også registrert to nye tegnere dette året.
Den første var amerikaneren Bob Gregory. Han begynte som forfatter av
Disney-serier i 1958, og hans første historie var 'Juletrefest i
Andeby', tegnet av ingen ringere enn Carl Barks. Denne historien kan
bl.a. leses i nr. 50-51/1959. Etter dette skrev han en mengde brukbare
Donald-historier, tegnet av Barks eller Strobl. I 1961 begynte han så
smått a tegne selv, i starten bare 1-sidere. Senere dette året, fikk han
sitt eget hefte i serien 'Daisy Duck's Diary', der han både skrev og
tegnet alle seriene. Gregory var nok bare en middels tegner, og de
første årene lagde han utelukkende serier med Donald&Co. Pa midten av
70-tallet begynte han også a tegne Aristokattene, en serie som var
ganske vanlig i bladet på denne tiden. Han laget ogsa en del serier med
Hetti, Netti og Letti, og med Hakkespettene. Han var aktiv helt til
1984. Første historie med denne tegneren i norsk Donald-blad var en
2-sider med Dolly i nr. 39 dette året (1962), vist i eksempelet her.
Gregory ble aldri så veldig mye benyttet i bladet i Norge. Topp-året
hans var 1975, der han hadde 65 sider. Bob Gregory døde i 2003.
Den andre nye tegneren var dansken Nils Rydahl. Egentlig så var han ikke
noen ny tegner, da han allerede siden 1959 hadde tegnet diverse forsider
til bladene, men nå fikk han altså også lov a tegne egne serier. Hans
første serie dukket opp i nr. 35 dette året, og den var skrevet av Knut
Dokker. Serien het 'In the Footsteps of Rembrandt'. Den handler om
Donald som skal forsøke seg som maler, uten at dette lykkes helt. Han
bestemmer seg derfor for å male hus istedet. Senere samme år skulle det
komme flere serier som han både skrev og tegnet. Dette var først 'The
Camp Mystery' i nr. 40, som egentlig var en remake av en gammel Mikke
Mus-historie laget av Dick Moores. Så kom 'The Treasure Hunt' som også
var en remake av en gammel historie. Rydahl var, i mine øyne, ingen god
tegner, men da det amerikanske markedet ikke lenger kunne tilfredsstille
det skandinaviske behovet kvantitetsmessig, bestemte man seg for å
begynne å satse på egne krefter. Han var nok tildels inspirert av Al
Taliaferro, men kunne likevel ikke måle seg tegnemessig med denne
tegneren. Tegningene var enkle og stive. Rydahl var den første av en
rekke dansker som fikk forsøke seg, men resultatet var ikke vellykket.
Bade seriene og tegningene holdt ikke den standard man var vant med fra
de amerikanske bladene. 1962 og Rydahl markerer derfor begynnelsen til
det som i Gisles bok ble omtalt som Kommersialismen, der seriene var
masseproduserte og dårlig tegnet. Rydahl kom etterhvert til å tegne de
fleste figurer i bladet, og han holdt det gående helt til 1975. Hans
topp-år var 1963 der vi fikk hele 114 sider med denne tegneren.